Vi må prate om et par ting

Dette tapet sitter fortsatt i. Jeg er ikke like rasende som jeg var på lørdag kveld og hele søndag, og egentlig store deler av mandag. Men jeg er fortsatt periodevis sint og sur. Men nå må vi prate om et par ting som skjedde i etterkant.

Vi friskmeldte jo Vålerenga til Godset-kampen. Det var da det var mye folk, et lag vi skulle slå, høne å plukke, du veit.. Også innfridde gutta så til de grader. Vi ble lurt til å tro at kanskje laget endelig hadde tatt et steg videre – og i lykkerus i det steget tråkket vi rett på det neste bananskallet. Et gult, ekkelt, slimete og dirty halvråttent neandertalsk bananskall.

Har noen tanker om ting som skjedde etter kampen:

Jeg var allerede på T-banen hjem når dette skjedde, desperat etter å komme meg vekk fra folkemengder. Jeg fikser ikke tanken på folk som skal slenge armen rundt meg og trøste meg. Og drekke øl og prate og sånn. Føkk trøst. Føkk øl. Det er ytterst sjelden jeg reagerer slik, men når jeg er så rasende må jeg være alene. Jeg dro hjem, satt i 45 minutter i stua uten å slå på lyset og bare kokte. Også dro jeg på butikken, handla proviant for helga, og mura meg inne. Kanskje like greit dama er bortreist, for jeg var ikke hyggelig selskap de neste dagene. Nå som jeg har fått ting litt på avstand er det et par ting må vi ta tak i:

Ivan

Etter kampen nærmet spillerne seg supportertribunen. Det var ikke mye skryt å få, noe som er å forvente. Ivan var den eneste av spillerne som visstnok passerte straffemerket og kom helt bort. Da skal han ha fått gjennomgå av en del av de mest rabiate nede ved gjerdet. Det er faen ikke greit. Ivan var en av de få som spilte opp til godkjent. Han spiller ute av posisjon og har en rolle som ikke er helt naturlig for han, og det har han løst relativt bra. Det er uansett ikke han som skal stå til rette for dette. Men så registreres det at for eksempel kapteinen ikke kom over. Det er han som bør stå i bresjen sammen med de andre lederne i laget og ta dialogen etter en kamp som dette.

For dette er ikke et normalt tap. Det er ikke et normalt derbytap heller. Det er tidenes magaplask mot LSK i alle fall i min tid som VIF-fan, siden 95.

Samtidig vil jeg ikke bare ha spillere som kryper heller. Jeg krever ikke at de skal stå med hoftefeste og si sorry eller overfladiske “vi skal slå tilbake”. Jeg vil at de skal være LIKE SINTE SOM MEG.

Norske Rednecks

Bøfla har en harrytass som heter Melgalvis, som liker å kopiere ting andre har gjort før han. Nå skulle han plante flagget i midtsirkelen. Jada, jeg skjønner han. En middelmådig spiller som ønsker å gjøre seg til kult-helt i mangel av ferdigheter. Sikkert en kul fyr å ha med på fest og sånn. Men dette er ikke Kristiansand eller Molde. Prøver du deg på et sånt stunt, så må det smelle.

Lørdag kveld var jeg klokkeklar på at han pluggen i barings burde ha fått tak i Melgalvis og gitt han en skikkelig en på trynet. Nå når huet har kjølt seg ned noe innser jeg at det ikke ville falle inn under begrepet “all PR er god PR”. Så det er kanskje greit at det ikke gikk så langt.

Men: Jeg spiller faen ikke ball med allskens fotballkomentatorer og realitykjendiser som sitter på Twitter og fordømmer at gutta løp ut på banen. Dere kan ta en lang marsj og drite og dra. Jeg er ikke enig i det erkenorske konseptet at man bare skal “heve seg over” selv de verste provokasjoner. Her måtte det komme en motreaksjon.

Melgalvis visste meget godt hva han gjorde. Det vet klubben også. De sier utad at de skal “snakke med han”, men de straffer selvsagt ikke fyren. Det bør de ikke gjøre heller, og heller ikke NFF. Og sånn skal det være. Han fikk sitt øyeblikk, det er fair.

Men jeg spiller ikke ball med de som hyler om de som løp ut på banen. Det stuntet der gjøres ikke ubemerket hos oss. Jeg forstår veldig godt at de som var igjen inne på stadion mista det, selv om jeg i ettertid er glad for at det ikke smalt mer enn det gjorde.

Noen sier at det gikk upåaktet hen i Molde. Vel, dette for er faen ikke Molde. Eller Kristiansand, eller Skien. Og dette er ikke Molde-Rosenborg, Norges døveste hatoppgjør. Dette er noe helt annet, som de færreste utenfor forstår.

Jeg skal forøvrig også garantere at de samme folka som satt og fordømte de som løp ut på banen på lørdag (Hei, Vegard Vaagbø i Eurosport) kommer til å bruke det flaggstuntet i absolutt alle promoer for dette derbyet de neste ti åra. Jeg registrerer også at tidligere kommunikasjonssjef i LSK, Ole Kristian Bakkene, mener vi bare skulle “hevet oss over det”. Det skal vi alle legge på minnet.

For min del kan ikke dette glemmes. Meldinga til spillergruppa er klar: I returkampen i høst skal dere kjempe så blodet spruter. Og bak dere skal vi lage et helvete. Det er et løfte.

(Dette innlegget står for min regning, ikke nødvendigvis hele redaksjonen. Men det skulle ikke overraske meg om de er enige med meg.)