Gamle dager: Casino og seier i Thessaloniki

Av de tre siste oppgjørene vi har hatt i Europa, har PAOK vært motstander to av de. Dette er historien om den første gangen, da vi faktisk var nær på å ta dem, og vi spilte i Aalesund-drakter i Hellas.

Med det fabelaktige cupgullet i 2008, som forøvrig minner meg på at ikke alt var sorgen under Martin Andresen – vi spilte faktisk veldig god fotball (i perioder), så ble det europacup i 2009.

Der gikk vi rett inn i 3. kvalikrunde til Europa League, og trakk PAOK. Ingen enkel motstander. PAOK er en stor klubb i Hellas, og kunne skilte med spillere som Sérgio Conceição, Olivier Sorlin og svenske Zlatan Muslimovic.

Alle de startet mot oss på Ullevaal i en kamp vi ble regelrett bortdømt. I følge pressen ble vi snytt for to straffespark, og vi presset i store deler av kampen. Men det var PAOK som var effektive, og vi tapte 1-2. Vårt mål kom ved Jarl-André Storbæk på et nesten folketomt Ullevaal, slik det dessverre altfor ofte har vært når vi spiller europacup midt på sommeren. Det er liksom ikke sexy hvis det ikke er Manchester United eller Liverpool som kommer.

Folketomt skulle det definitivt ikke bli på Toumba, men først skulle vi teste byen. Thessaloniki er en historisk by med ruiner og gamle greier overalt. Et eldorado for historienerds. For folk som liker å drikke er det heller ikke dumt.. Jeg reiste sammen med noen gamle kjente, og delte rom med en kar som skal få forbli anonym. La oss kalle han Alan fra Hangover. For det fortjener han. Å være anonym altså..

Vi tok visse forhåndsregler og unngikk å gå med klubbfarger på byen, da PAOK er kjent for å være mildt sagt fientlige. Det skulle gå rykter om folk som var angrepet, og jeg mener å huske at klubben også sendte ut SMS om at folk måtte ta forhåndsregler. Vi var innkvartert sammen med spillerne på et hotell oppe på en høyde med kun en vei inn og ut, og opp bakken var det veisperring med bevæpnet politi. Her skal etter sigende en person ha blitt pågrepet på vei oppover med bensin for å tenne på hotellet den natta.

Vi prøvde å holde en lav profil, men ble selvsagt avslørt som norske overalt. Og det var bare hyggelig fordi gjestfriheten til grekerne var helt enorm. Det eneste stedet vi var satt vi og kosa oss ganske lenge, og var greie med personalet. Da vanker det raki slik man gjerne serverer for å vise gjestfrihet. Etterhvert var vi på vei for å betale og komme oss til en restaurant da datteren kom og overrasket oss med nysmurte baguetter på huset. Helt suverent.

Senere på kvelden kom vi i prat med en bareier som var Aris-supporter, og derfor hata PAOK over alt i verden. Der betalte vi ikke ei krone. Kvelden ble ganske fuktig, og senere samme kveld fant min gode venn Alan ut at han ville på Casino. De som kjenner Alan vet at han er glad i å spille, og han klarte å lokke med meg og en del andre med lovnader om at så lenge du spiller på casino, får du gratis drikke. What could go wrong?

Casinokortet har jeg enda!

Vel fremme på Casino ble det litt poker på meg, for å spille mot huset – det gidder jeg ikke. Spille mot venner, spesielt drita venner, er noe bedre… Jeg reiste vel klokka ett, halv to ca. Taxi til hotellet og rett i koma. Også:

Morgenen etter våkner jeg i et hotellrom badet i lys, fuglekvitter utenfor, og Alan liggende ved siden av meg totalt utslått kun iført boksershorts og skjorte. Også flyter det over av eurosedler overalt. Euroer flyt rundt i senga, det var i lommer, det lå ut over gulvet, det var sikkert 6-700 euro totalt.

Alan våkner etterhvert til liv, og konkluderer med at han må ha vunnet stort. Han husker ikke en drit, men dette var jo mye spenn! Og Alan, han er en dreven poker og blackjack-luring. Det eneste han husket var at han og et par andre løkhuer satt totalt drita i taxi i morgenrushet på motorveien i Thessaloniki, og at en av de hadde gått ut av bilen midt på motorveien for å spy over autovernet. Eller: late som han spydde mens han tisset. For det var visst mindre flaut å spy. Uansett: Noen vil kanskje mene casinoet gir deg gratis drikke for å svekke dømmekraften din og lure mer penger ut av deg, men Alan hadde jo vinni!

Alan var strålende fornøyd og spanderte øl og moro resten av turen. De euroene fikk bein å gå på. Mer om det senere. Først: Kamp.

Vi ble hentet på hotellet av busser med gitter for vinduene. Dette var nok faste busser brukt for å kjøre bortefans til kamp, i tillegg til en buss for spillerne. Politi foran og bak, og kortesjen suste igjennom byen med motorsykler på hver side frem til stadion. Skikkelig opplegg hvor alle veikryss foran oss ble sperret. Vi slutta ikke å rulle før vi kom fram til stadion, som allerede var full. Med en knapp 2-1 seier var det jo noe på spill, og grekerne var åpenbart ikke fremmede for at laget deres kunne fucke opp dette. Her skulle det mobiliseres.

Her er en video av innmarsjen filmet med en gammel nokiatelefon:

PAOK hadde ballen mest og burde scora flere, og når sant skal sies hadde vi ikke så mye å komme med. Allikevel hadde vi en i undersiden av tverrligger før Morten Berre scoret Vålerengas eneste mål i 2. omgang. PAOK sløste enormt mot slutten, og våre gutter så kjørt ut og ute av stand til å gå for det siste målet. Dessverre. Å vinne borte mot PAOK er uansett sterkt, og vi gjorde det veldig ubehagelig for dem. Det kunne bli temmelig ville tilstander rundt der om vi hadde slått dem ut.

Vålerenga spilte forøvrig denne kampen i noen grusomme, oransje drakter med blå detaljer jeg aldri har sett hverken før eller siden. Håper vi aldri gjør det igjen. Se høydepunkter:

Resten av kvelden ble tilbragt under litt roligere omstendigheter, da vi skulle fly med spillerne hjem dagen etter. Vålerenga hadde solgt seter i flyet for å finansiere charterflyet nedover.

Og Alan som hadde vært på casino og vunnet masse penger?

Når han kom hjem fant han ut at han hadde tatt ut alle penga i casinoets minibank..

Èn kommentar på “Gamle dager: Casino og seier i Thessaloniki

  • 5. mars 2020 i 03:47
    Permalink

    Hvis kommentatoren hadde omtalt Morten Berre med den uttalelsen foran Morten Berre, så er det trolig at Morten Berre ville spurt: Hvem? “Bere? Hvem er det? Javel meg

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *