Muris karriere som fotballspiller er definitivt over. Dessuten tar vi med oss en liten oppdatering på stadionsaken, og litt om spillerlogistikken hos hockeylaget.
Å si at nyheten som kom i går, om at André Muri er ferdig som fotballspiller, slo ned som en bombe vil være en gedigen overdrivelse. Muri har ikke spilt fotball siden bortekampen mot Sarpsborg 08 i mai 2013, og det har ligget i kortene lenge at veien tilbake har blitt for lang for stopperkjempen fra Asker.
Allikevel føles det vemodig når det nå blir endelig bekrefta at Muri har spilt sin siste kamp, etter ti år i Vålerenga. Klubben har foreløpig ikke uttalt seg i saken, men ifølge TV2.no går Muri over i en rolle i markedsavdelinga.
Muri kom til klubben før gullsesongen i 2005. Sammen med Ronny Johnsen ble han henta for å tette hullet etter Erik “Panzer” Hagen som ble solgt til Zenit St. Petersburg etter 2004-sesongen. I sin debutsesong var Muri sentral på laget som ble seriemestere, men i 2006-sesongen ble kombinasjonen Wæhler og Johnsen det foretrukne stopperparet.
Muri forsvant dermed ut på lån til Odd Grenland på høstsesongen i 2007, og startet samtlige kamper for Skiens-laget (dagens mest nerdete fun-fact er at Muri i løpet av 2007-sesongen scoret for både Vålerenga og Odd i det samme målet på Color Line stadion, og at begge målene ble annullert).
I løpet av sine ti år i Vålerenga har Muri tatt seriemedaljer i alle valører i tillegg til cupgull. Bortsett fra evigunge Morten Berre er han den spilleren som har vært lengst i klubben, og han er utvilsomt en kontinuitetsbærer.
Det er imidlertid ingen hemmelighet at han er en av de aller best betalte spillerne i dagens tropp, og når TV2 skriver i sin sak at rollen i markedsavdelinga i første omgang varer ut kontraktsperioden (altså ut året), sitter jeg igjen med inntrykk av at klubben beholder lønnskostnadene som er definert i kontrakten. For all del, Muris liv og helse er det viktigste, men hvis en økonomisk hardt prøvet klubb nå betaler en meget god spillerlønn for en kontorstilling, så er nok det ganske langt fra en drømmesituasjon for økonomiavdelinga.
Oslo kommune har publisert en skolebehovsplan for perioden 2016 – 2026. Her nevnes Valle videregående skole som et planlagt prosjekt hvor “ferdigstillelse er avhengig av framdriften av stadionanlegget til VIF”. Videre heter det at det antas at skolen kan være klar til skolestart 2018, men at prosjektet fortsatt er usikkert.
På Klanens Rekaften tidligere i år ble stadionspørsmålet tatt opp. Stig Ove Sandnes fortalte den gang at usikkerhetsmomentene i prosjektet nå var spørsmålet om et banklån, samt godkjennelse i ESA.
I DN sier Arild Rygg, stadionprosjektleder i Stor Oslo Eiendom, at Vålerenga har fått en låneramme hos Danske Bank på 400 millioner kroner, og usikkerheten som nevnes i skolebehovsplanen er dermed knytta til godkjenninga i ESA.
Saken skal behandles i ESA i juni, så med litt flaks stikkes spaden i jorda i sommer, og stadionet står klart til innflytting på sensommeren 2017.
Hovedsaken i DN-oppslaget er at bystyret har reforhandlet husleieavtalen mellom kommunen og klubben, etter at Utdanningsetaten og Vålerenga kom fram til en 80 år lang leiekontrakt til markedspris. Resultatet av reforhandlingene er at leieprisen reduseres kraftig etter de første 25 årene, og at klubben i løpet av hele perioden taper over 800 millioner kroner i forhold til den opprinnelige avtalen.
Personlig kjenner jeg at det viktigste for meg er at stadionet blir bygget, og at vi får vårt eget sted å trille ball. Siden det enda ikke er 100% sikkert at det blir noe som helst av prosjektet, klarer jeg ikke å bekymre meg for at inntektene våre reduseres med rundt 15 millioner i året om 27-28 år. Men jeg tipper at jeg kommer til å angre på disse ordene når jeg står med bøsse utafor stadion i 2035, og håper at vi overlever nok en økonomisk turbulens.
Iskrigerne er godt i gang med å bygge laget for neste sesong. For to uker siden henta vi Martin Laumann Ylven fra Lørenskog, og i går kom nyheten om at både Tobias Lindström og Jonas Knutsen har forlenga sine kontrakter.
Fra Bergen meldes det at Brann i går tapte 4-1 mot nyopprykkede Levanger. Vi minner Brann om at sparking av trenere over en lav sko ikke alltid er veien til suksess, og oppfordrer til ro. Gi Norling tid! Mye tid!
