De såkalte “Panama-dokumentene” rokker ved makta. DnB og den britiske statsministeren får kjørt seg. Den islandske statsministeren går av og det spekuleres i hva avsløringene får å si for det amerikanske presidentvalget. Aperopet spør snarere: Hvem er slynglene i fotballøkonomien, og hvordan jukser de? Hva får dette å si i neste omgang for fotballen?
Michel Platini og Lionel Messi, Leonardo Ulloa og klubber, eiere eller tidligere eiere for minst 20 fotballklubber, inkludert Real Sociedad, Inter og Boca Juniors. Spillere fra Brasil, Uruguay, Storbritannia, Tyrkia, Serbia, Nederland og Sverige. Og flere. Inkludert FIFAs nåværende president Gianni Infantino, FIFAs tidligere generalsekretær Jérôme Valcke og Juan Pedro Damiani i FIFAs etiske komité.
Dette er en bekreftet liste over navn nevnt i “Panama-dokumentene”, den enorme mengden dokumenter som er lekket knyttet til økonomisk hemmelighold og potensielle unndragelser i forbindelse med bruk av skatteparadiser.
I en ukes tid har en rekke internasjonale medieorganisasjoner med Süddeutsche Zeitung og stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i spissen, og med Aftenposten som norsk leverandør og aktør, terrorisert rikfolk med å fortelle om deler av deres økonomiske misligheter.
“Panamadokumentene” er tidenes største dokumentlekkasje, hvor 376 journalister har gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekker skatteparadisenes rolle i global finansindustri. Organisasjoner som arbeider for åpenhet og rettferdig skatt kaller det en “hemmeligholdsindustri”. Dokumentene som er lekket hører til hos det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca. Artikkelen vår er basert på innhold fra en rekke artikler fra Aftenposten, Irish Times, BBC og The Guardian.
Vi anbefaler også Josimars podcast om denne saken, åpenhet, transparens, bestikkelser og korrupsjon.
Fotball-pampene
Dokumentene er altså fulle av fotball og fotballens rike eiere. Artikler publiseres fortløpende, og det vil helt sikkert komme mer detaljer.
Men her er noen foreløpige “høydepunkter”:
FIFA-president Gianni Infantino sliter med å huske hvem han skriver millionavtaler med, vet ikke hva fotballen er verdt, og selger derfor rettigheter for en mye billigere penge enn han burde. Eller sånn legger han det i hvert fall fram. At disse andre også er under etterforskning for korrupsjon og tjente mange penger på den manglende oversikten til mannen som nå skal rydde opp i FIFA viser vel hvor lite troverdig hele organisasjonen er.
Det kan virke som om spilleroverganger og mediesalg er snarveien til de mest omfattende delene av all korrupsjon i fotballen. Spesielt innen TV-spørsmål ender pengene som skulle fordeles på fellesskapet (den store summen som kommer inn i TV-avtalene) opp med å skape rikdom for de få (gjennom deres videresalg av rettigheter for egen vinning). Muligens er fordelingen av bløtkaka rettferdig, denne er bare bakt mye mindre enn den burde være.
Juan Pedro Damiani er leder av FIFAs etiske komité, der også Yngve Hallén sitter. Damiani har også drevet forretninger med tre av de FBI-tiltalte i sin sak mot FIFA, den utestengte visepresidenten i FIFA, Eugenio Figueredo og de argentinske forretningsmennene Hugo og Mariano Jinkis, far og sønn, tiltalt for bestikkelser av fotballtopper.
De avslørte dokumentene beviser ikke at Damiani har bedrevet økonomisk kriminalitet, forteller BBC. Men dokumentene knytter imidlertid et medlem av gruppa som skal passe på etikken i organisasjonen sammen med personer knyttet til omfattende korrupsjon av midlene fra den samme. Dette er nok til at komiteen har startet etterforskning av forholdet.
Aperopet mener det påfallende med alle disse som får spørsmål fra media om rollene sine er at de melder i fra til klubbene, organisasjonene og myndighetene dagen etter at de får de vanskelige spørsmålene, og at forklaringene alltid kommer i ettertid. Det samme gjelder i Norge, selv om pengene er mindre.
Sven Mollekleiv sitter i Norges Fotballforbunds etiske komité, og uttaler til Aftenposten:
– Rent prinsipielt er det helt avgjørende at folk som har styre- og ansvarsroller, eller som sitter i råd, utvalg og komiteer, har helt ryddige, åpne og avklarte roller der det aldri kan stilles spørsmål ved habilitet eller interesser. Dette er helt prinsipielt og utrolig viktig i styret i FIFA, UEFA og NFF eller i valgkomiteer og andre rådgivende komiteer.
Michel Platini dukker også opp i dokumentene. Samme år som Platini ble UEFA-president i 2007 hjalp Mossack Fonseca ham med å administrere et skatteparadisselskap opprettet i Panama. En av Platintis advokater sier at hans klient er sveitsisk statsborger og at «alle hans bankkontoer, investeringer og eiendeler er kjent av sveitsiske myndigheter».
Jérôme Valcke fikk sparken som generalsekretær i FIFA da han ble suspendert i 12 år for korrupsjon i samme organisasjon. Han dukker også opp i dokumentene, og står oppført som eier av et firma på De britiske jomfruøyene, Umbelina SA, som ble opprettet i juli 2013. Ifølge Aftenposten ser det ut til å ha blitt brukt til å kjøpe en yacht registrert på Caymanøyene.
– Skriv hva dere vil. Firmaet eksisterer ikke lenger og har aldri hatt penger, bankkonto eller kommersiell aktivitet, sier Valcke i en uttalelse, gjengitt i Aftenposten.
Kanskje har verken Platini eller Valcke gjort noe ulovlig knyttet til disse selskapene. Men det er igjen personer med fotballmakt som ikke ønsker åpenhet om midlene han har. Hvorfor er åpenhet viktig? Fordi penger er makt og åpenhet rundt penger gjør at man kan ettergå makta.
Fotballspillerne og -lagene
Lionel Messi ble 12. juni 2013 siktet av spanske myndigheter. Også faren ble siktet, begge anklaget for å ha unndratt skatt via selskaper i Belize og Uruguay. Dagen etter viser dokumentene at advokatfirmaet Mossack Fonseca fikk ansvaret for håndteringen av papirarbeidet i firmaet Mega Star Enterprises, registrert i Panama. Eiere: Lionel Messi og Jorge Messi. De to skal for retten 30. mai.
Messi har ifølge tall Aftenposten gjengir fra Forbes tjent 3,3 milliarder kroner de siste ti årene. Sammen med faren er han tiltalt for å ha unndratt skatt fra Spania for rundt 40 millioner kroner i årene 2007–2009. De har også betalt 47 millioner kroner i en «skattekorrigering». Kanskje er ikke Messi en del av fotballens tvilsomme økonomi? Kanskje er han bare grisk og grådig?
Real Sociedad – som slo Barcelona i fotball i helga – betalte ifølge “Panama-dokumentene” i årene 2000–2008 langt mer enn det som ble rapportert inn til spanske myndigheter til 7 utenlandske spillere . Utbetalingene skjedde via selskaper og banker i Niue, De britiske jomfruøyene, Nederland, Sveits og Jersey.
– Denne type praksis med å belønne utenlandske spillere ved å bruke utenlandske selskaper var og er vanlig i alle spanske fotballklubber, uttaler Real Sociedads daglige leder Iñaki Otegi via klubbens medieansvarlig, ifølge Aftenposten.
Og her begynner det som er virkelig tvilsomt, og som kan ses på som den farligste og mest reelle ukulturen. Slik doping medfører at noen utøvere konkurrerer på ulike vilkår, medfører slik betaling at enkelte lag konkurrerer på andre vilkår enn sine motstandere.
Metoden kan minne om hva Fredrikstad gjorde med sin betaling til Rajo Piiroja. Og hvor sikre er vi på hvordan Vålerenga under Kjetil Siem betalte samme spiller året i forveien? Kanskje forlot han oss fordi Fredrikstad hadde en konkurransefordel?
Leonardo Ulloa, nå i Leicester, spilte i 2008 for San Lorenzo de Almagro i Argentina. Dokumentene avslører at hans økonomiske rettigheter ble overtatt av to selskaper i Samoa, og deler av dette ble unndratt beskatning.
– Gjennom årene har vi sett en økning i skatteparadisbruk i sporten. Vi mener dette er ødeleggende for idretten, sier George Turner i Tax Justice Network til Irish Times. – Hvis vi endrer konkurransen fra sportslig talent til talentene du finner hos regnskapsførere, advokater, bankfolk og styremedlemmer, blir sporten fort noe meningsløst å gå for å se.
Bare etikk?
Det er mange grunner til å ha foretak i ulike land. Noen av disse er illegitime (altså kun for å lure unna penger), mens andre er legitime, og er knyttet til å muliggjøre forretninger på en enklere måte. Men finnes det noen legitime grunner til å ikke ville vise ansiktet sitt som eier av et firma?
Det at ditt lag, din sjef ikke står på lista garanterer heller ingenting. Mossack Fonseca er ett at av mange advokatselskaper som spesialiserer seg på denne typen virksomhet. I tillegg har land som Qatar og Forente Arabiske Emirater så lite gjennomsiktighet at de ikke trenger å benytte seg av Luxembourg, Sveits eller øyer og småland i Karibia, Stillehavet og Mellom-Amerika. Deres eget bankvesen sikrer samme interesser. Og landenes statlige selskaper som eksempelvis flyselskapene driver lukket business med tvilsom politikk mot sine ansatte samtidig som de samarbeider med fotballstormakter som Arsenal, Barcelona, AC Milan, Paris Saint-Germain og Real Madrid.
Hva får da slike avsløringer å si for fotballen? Antakelig altfor lite, er det litt motløse svaret. Barcelona-fans vet jo at de har et tvilsomt land som milliardsponsor. Manchester United-fansen vet også at Glazer er en kynisk drittsekk, og John Fredriksens måte å drive business skapte heller ikke vesentlig støy blant Vålerengas supportere.
Noen få vil kanskje stoppe opp og si “Nå har det gått for langt”, og gå på litt færre kamper. Men de fleste av oss trekker på skuldrene, kjøper nok en drakt sydd av barnearbeidere i Bangladesh, tenker litt oppgitt på at Zlatan tjener noen hundre millioner i året, og gleder oss til neste kamp.
For når Barcelona (“Dette er en avsløring som Madrid står bak for å svekke oss”) og Kreml (“Dette er satt i stand for å diskreditere Vladimir Putin”) reagerer ganske likt på avsløringene, har idretten vi elsker allerede tatt veien langt ut på viddene.
