I forrige uke raste diskusjonen om nye Jordal etter at Dagsrevyen hadde slått av en prat med Venstres Hallstein Bjercke og påtroppende Vålerenga-trener Roy Johansen.
Bjercke og Johansen tegnet opp et dystert bilde av kutt i prosjektet, som ville kunne føre til et nytt Jordal med manglende fasiliteter, som igjen ville kunne diskvalifisere arenaen fra å fungere i internasjonale mesterskap.
Etter at Aperopet skreiv om saken i forrige uke tok byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen (Ap) kontakt på Twitter. Hun ba oss slå på tråden dersom vi ville høre hva som var utviklinga i saken.
Aperopet lot seg ikke be to ganger, og tok kontakt med byråden fredag ettermiddag. Hun kunne fortelle at etter at Oslos OL-søknad ble trukket har planen aldri vært at Jordal skal bygges som et OL-anlegg. Allerede det forrige byrådet begynte arbeidet med å nedskalere prosjektet fra å være et prosjekt for et OL-anlegg til å bli et prosjekt for et anlegg for bredde- og elitehockey i Oslo. Blant annet ble uteområder redusert.
Videre kunne hun fortelle at det ble lagt inn en budsjettpost på 500 millioner i budsjettet for 2016 av det forrige byrådet, og denne summen er det ingen som har snakket om å endre. Den halve milliarden (pluss moms) ligger altså fast.
Kommunen har imidlertid på grunn av mange overskridelser på tidligere byggprosjekter (Holmenkollen, Tøyenbadet, Flexus-infrastrukturen på T-banen) utvikla et system for investeringer som sier noe om fremgangsmåten for investeringsprosjektene.
Per nå er prosjektet som skal ende med et nytt Jordal i forprosjekt-fasen. Det vil si at det er blitt tegnet ut tre alternativer og det blir beregna pris på hver av disse forslagene. Dette er i henhold til de nye retningslinjene for byggeprosjekter.
Her er ett av alternativene innafor ramma på 500 millioner, mens de to andre overstiger denne summen. Man jobber derfor videre med det forslaget som er innafor det budsjettet som er satt. Etter at dette forslaget er kvalitetssikret av revisjonsfirmaet PWC vil det bli opp til bystyret å vedta en kostnadsramme for prosjektet, basert på forslaget og rapporten fra PWC.
Men hvis man skal gå for det billigste forslaget, hva vil det få å si for det byggetekniske? Hele grunnlaget for saken i Dagsrevyen var jo at man ikke vil tilfredsstille kravene til internasjonale turneringer med det forslaget som nå ligger til kvalitetssikring.
Her kunne byråden fortelle at det viktigste sånn hun ser det er å få et anlegg som funker for breddehockey og Get-ligaspill. Men de byggetekniske detaljene blir ikke behandlet før kostnadsramma er vedtatt av bystyret. Når det skjer vil det skje etter innspill VIF har kommet med til Kultur- og idrettsbygg (KID) underveis i prosessen. Hun ønsket uansett å sette som en forutsetning at det skal være plass til 5500 tilskuere i den nye hallen, og hun understreket at hun har mulighet til å be om mer penger fra bystyret dersom det er viktig for å få et fullgodt anlegg.
Sitat: “og hun understreket at hun har mulighet til å be om mer penger fra bystyret dersom det er viktig for å få et fullgodt anlegg.”
Selvfølgelig er det viktig med et fullgodt anlegg! Ingen vits i å bygge et dårlig anlegg når man først bygger!
Helt enig! Men legg merke til ordet “for” i setningen du siterer.
Setningen blir helt forskjellig med eller uten det ordet, og det virker som om du leser den uten at “for” er med :)