Dagen etter tap mot Lillestrøm våkner man gjerne med en kjip følelse, og dagen i dag er intet unntak.
Tapet kjennes faktisk enda litt surere i dag enn det pleier å gjøre, for dette var kanskje den beste muligheten Vålerenga hadde til å snu sesongen. Ja, vi har vinni noen kamper i det siste, men sesongstarten føles fortsatt skikkelig mislykka. En seier i går hadde ført til en ekstrem positiv boost for både spillere og supportere, og sesongstarten hadde vært til å leve med.
Nå er vi virkelig nede i gjørma, både mentalt og tabellmessig, i det vi nærmer oss en tredjedel av sesongen.
Nå skal det sies at LSK var ekstremt effektive, og at vi faktisk skaper en god del sjanser, men til syvende og sist er det mål som teller i fotballkamper. Det smerter meg å si det, men det at vi spiller OK fotball, og egentlig bare sliter med å få ballen i mål, minner meg om 2003-sesongen. I tillegg har vi en økonomi som er om mulig enda mer skakkjørt enn den var i 2003, så hvis vi ikke begynner å vinne fotballkamper jevnt og trutt framover er jeg redd vi har en i overkant spennende høst foran oss.
Som KjellH skriver i gårsdagens kampreferat: Nå må sesongen starte!
Esten O Sæther
Neste kamp for Vålerenga er onsdagens cupkamp mot KFUM. Der møter vi vår tidligere keeper Lars Hirschfeld mellom stengene, og en av norsk medias største nisser Esten O Sæther på sidelinja som assistenttrener.
Tidligere i uka krevde vi Estens avgang fra rollen som sportskommentator i Dagbladet etter hans idiotiske kommentar om at Mats Rosseli Olsen måtte miste jobben i Frölunda og sparkes ut av landslaget etter at han hadde vært inne på banen etter en avbrutt IFK-kamp. Samtidig som Sæther synes at det var helt på sin plass at Petter Northugs fyllekjøring ikke skulle få noen sportslige konsekvenser for ham.
Idretten skal nemlig være raus med alle som opplever en nedtur etter at de har grisekjørt i fylla, skada kompisen sin, stikki fra åstedet og latt den skadde kompisen ta skylda, sier Esten.
Men hvis noen finner på å løpe inn på en tom gressmatte, nei da skal det ikke vises raushet. Det er nemlig en episode som er ”alvorlig for all sport i Sverige”, ifølge den siste kommentaren fra Sæther, som kom i går.
Esten O Sæther, norsk idretts store moralske overdommer, har talt.
Det moralens vokter imidlertid ikke snakker så høyt om er at han er ansatt i NFF som landslagstrener i futsal samtidig som han jobber som sportskommentator i Dagbladet. I en hvilken som helst annen del av samfunnet ville det ha vært helt utenkelig at en person jobber både i en mektig organisasjon, og som en sentral stemme i den delen av pressen som skal dekke akkurat den organisasjonens virksomhet.
Se for deg Aftenpostens økonomieksperter Sigve Brekke og Rune Bjerke dekke Vimpelcom-saken og Panama Papers, liksom.
Men dette er kanskje nok et eksempel på idrettens raushet, Esten? Raushet til å la sine egne ansatte dekke idrettens gjøren og laden i media.
Hei igjen!
Siden dere ber direkte om en kommentar, kommer den her:
Jeg startet den første av hockeysakene med å si at jeg som trener gjennom flere tiår er adskillig mer opptatt av tilgivelse enn straff. Det gjelder i idretten som ellers i livet.
Når jeg likevel fortsatt mener at Hockeyforbundet gjennom en kampnekt her må vise at sporten tar tribunevold på alvor, er det fordi volden truer selve leken (konkurransen). Det gjør at kampen mot tribunevold går over landegrensene på samme vis som andre handlinger som angår idretten for seg (doping, matchfiksing ol).
Mats Rosseli Olsens banestorming var selvsagt slett ingen voldshandling, men han benyttet en voldsepisode til et dumt stunt. Derfor blir han muligens bøtlagt også av politiet som tribunepøbel (svenskene har tatt dette inn i den vanlige straffeloven). Jeg er ikke opptatt av den boten. Det avgjørende for meg er at alle som er glad i sporten sin står opp mot det som truer den. Derfor blir det feil å le vekk denne episoden som en guttestrek. Den har et alvorlig bakteppe, og det har også Mats skjønt etter hvert.
Fyllekjøring i seg selv har en helt annen alvorlighetsgrad. For ikke å snakke om det å la kameraten din ligge skadet igjen. Samtidig vil de færreste av oss kutte sosial kontakt med noen som har feilet sånn. Vi skjønner vel alle at det kunne vært oss som sviktet. Da kan heller ikke idretten føre sitt eget strafferegime mot oss som gjør alle typer feil ellers i livet.
Så vet vi alle at det går noen grenser også for hvilke folk vi orker å være sammen med, om vi vet at de har gjort handlinger vi ikke kan fordra. Der kan det skorte på tilgivelsen, selv om det kanskje ikke burde det for å hjelpe et medmenneske.
Når det gjelder fyllekjøringen, ble den straffet i det vanlige domsapparatet. Siden idretten ikke er noen avholdsbevegelse, kan det nesten ikke være annerledes:
** Bare det som direkte angår selve leken (konkurransen) skal altså straffes av idretten selv.
Det er grunnen til at jeg mener Skiforbundets behandling av Northug var riktig (selv om den sivile dommen var for lav), mens Hockeyforbundets behandling av Rosseli Hansen var feil.
Når det gjelder jobben min som trener på landslaget i futsal, har både Dagbladet og jeg sett på den som et frivillig verv. Jeg har ingen vanlig betaling (50 000 i året som kompensasjon for de ferieukene jeg bruker). Futsal er en ung sport i Norge, og jeg har hjulpet til fordi flere av spillerne har kommet fra innendørssatsingen vår i Kåffa. Forhåpentligvis vil denne voksende sporten snart bli proffere på alle plan, men moro har det vært uansett de fem årene vi har holdt på.
Futsalvervet har gjort at jeg ikke har kommentert andre NFF-landslag, men jeg har kommentert NFFs rolle i idrettspolitikken. Her kan vi vel forsiktig si at jeg ikke akkurat har vært det forrige NFF-regimets gullgutt. Noe sånt er ikke mulig med den grunnholdningen jeg har til idrett som en utfordrende sosial kraft i det norske fellesskapet.
Nå er det dere som føler dere utfordret, men jeg tror altså flere av dere leser denne saken helt feil.
Uansett; det er jo slik vi møtes til cupkamp på onsdag også. Dere som en sterk supportergruppe med all den felles gleden et sånt engasjement gir, og jeg som trener i et Kåffa som prøver å leve opp til merkelappen vår “En klubb for livet”.
Da satser jeg på tilgivelsens kraft, og at vi får en fin fotballkveld sammen.
Vennlig hilsen
Esten
Hei Esten,
Takk for at du tok deg tid til å lese saken vår, og kommentere den på en ryddig og god måte.
Vi må nok imidlertid være enige om å være uenige når det gjelder alvorlighetsgraden av handlingen til Rosseli Olsen. For meg, og oss i Aperopet har hans handling ingen ting med tribunevold å gjøre. Banestormingen (hvis det kan kalles en “storming” når det utføres av én person) kunne like gjerne ha funnet sted før en dødball eller ved annet stopp i spillet. Da hadde saken vært glemt i det Rosseli Olsen var borte fra banen.
Vi er nok også uenige når det gjelder din dobbeltrolle. Om du så hadde jobbet helt frivillig som landslagstrener for NFF, i kombinasjon med jobben i Dagbladet, så mener jeg at det er problematisk, og skaper en mulighet til å stille spørsmålstegn ved din habilitet. Selv om du sier at du ikke har vært redd for å kritisere NFF tidligere så kan dobbeltrollen skape tvil i eventuelle fremtidige saker hvor du forsvarer NFF.
Dette går jeg selvfølgelig ut ifra at er avklart med både NFF og Dagbladet, men for meg som fotballinteressert leser av Dagbladet kan jeg bli usikker når jeg leser fotballkommentarer som er signert av deg.
Men en ting kan vi være enige om: ønsket om en fin fotballkveld på Ekeberg på onsdag! Jeg kan ikke love at det ikke slenges noen meldinger i din retning fra Klanen i kampens hete, men det går jeg ut ifra at du tåler ;)
Mvh
Greger
Du kan være helt trygg på at jeg skriver –og alltid har skrevet — det jeg har ment helt uavhengig av vervet som landslagstrener. Dobbelt bokholderi er ikke meg.
Når det er sagt, blir vi jo alle formet av bakgrunnen/miljøet vårt. Mitt er altså fra litt over 50 år siden som spiller og trener i Kåffa. Vi var en bitte liten ungdomsforening da jeg startet på 1960-tallet, og sånn er det eventyraktig å møte VIF i 3.runde i NM med i hvert fall en ok sjanse til å lage en god kamp.
Sees på onsdag, Det blir hyggelig, og det blir nok meldingene også……………..
Vennligst
Esten
Det finnes idretter som har et voldsproblem og problemet er større i noen land enn andre.
Du (Esten) velger å se Rosseli Olsens stunt som at han utnyttet voldsepisode og at han naturlig bør havne i samme bås (selv om du understreker at han ikke utøvde vold).
Det er fullt mulig å se på det med motsatt fortegn: Nemlig at han i et klima der energi på tribunen altfor ofte kobles til vold og hooliganisme viser fram utagerende energi som ikke er farlig for noen. Personlig tror jeg at det er noe av det viktigste man kan gjøre, nemlig å tilby et alternativ til å være utagerende og destruktiv, altså utagerende og positiv.
Jeg skal på ingen måte hevde at MRS hadde tenkt gjennom dette som en supporterpolitisk handling, men i mitt hode blir det feil å slå hardt ned på dette.