Engamorgen mandag 10. april: Tap… også mot det drittlaget der, del 2

Foto: Anders Grydeland, grydis.no

Vålerenga innledet høytiden med en av de dårligste førsteomgangene jeg kan huske. 

I Dagsavisen-spalta vår på fredag skrev jeg om leikestue. Fattern var ikke i nærheten av de ordene igår. Ren frustrasjon er sjeldent synonymt med gøy på kamp. Det meste er godt beskrevet i gårsdagens kampreferat.

Så hva har egentlig skjedd? Hvor er det strålende laget som viste fantastiske takter i treningskampene? I Aperopet har vi presisert gang på gang at vi ikke krever seier, men vi krever innsats, og vi krever at gutta tør prøve.

Det virket som vi hadde innsats igår, men det virket sjeldent som vi hadde trua på det vi dreiv med. Ronny Deila sa i vinter at han hadde lagt ned forbud om å sende ballen bakover på banen. Noen virker som de ikke fikk den beskjeden. Noen spillere virket som du kun ville sende ballen bakover. Gjerne med en pasningspresisjon denne skribenten verdig (jeg ække veldig god).

Vi har vel kanskje to hovedgrunner til at vi ikke er i nærheten av å være et topplag nå

Først og fremst, vi har spilt tre kamper på syv dager. Fordi noen nolduser fant ut at 16-lags toppserie er tingen, og at disse kampene ikke bør komme så altfor mye i veien for høstens mulige europakamper, må vi spille en helvetes mange kamper på vårparten. Vi har nå spilt 10 % av årets seriekamper på en uke. Liten tid til restitusjon og terping på ting som må bli bedre.

Ja, noen lag har klart seg greit, men disse traff nok formen bedre til sesongstarten. Dessuten er det kun vi, vår serieåpningspartner Viking, og Rosenborg som har spilt sine tre første kamper på syv dager. Hverken vi, eller Viking har gjort det særlig skarpt. Rosenborg har en tropp som nesten kan stille tre medaljelag, uten at jeg vil si de har imponert så mye hittil.

Så har du skadene og tidspunktene de kom på

Hele oppkjøringen fikk vi både se og høre om at Ernest Agyiri ville bli denne sesongens nyeste stjerne, og midtbanen ville bli styrt av en strålende Magnus Lekven og en Christian Grindheim i sitt livs form.

Så ble de alle skadet.

Inn fikk vi jo Abdisalam Ibrahim gratis, men uten spesielt godt treningsgrunnlag og opparbeidet kjemi med lagkameratene kan det virke som rollen er litt i meste laget å bli kastet inn i. Gutten har kjempepotensiale, men må nok spille på seg en god del selvtillit. Han trenger en klippe å støtte seg på i de bakre ledd.

Nå kommer heldigvis påsken og gutta får hvilt seg litt, terpa, for så å komme sterkere tilbake i bortekampen mot Molde om en uke. Sånn typisk Vålerenga.

Og da er nok både Lekven og Grindheim tilbake.

 

Vi vil ha Edvartsen tilbake

Frustrerte supportere begynte å synge dette på Gaza igår. Det var ikke vanskelig å bli med i det koret.

Jeg vil påstå at linjedommeren som løp foran Vestbredden er den dårligste jeg noensinne har sett løpe linje på Vålerenga-kamp. Konstant på etterskudd, og hvert eneste angrep (virket det som) i andre omgang var visst offside. Til og med felling i straffefeltet av Finne, og når Nakkim ble holdt nede på femmeteren. Om han er fast i teamet til hoveddommer vet jeg ikke, men hoveddommer hadde sin tredje kamp på toppnivå og det var ofte veldig synlig.

Så dommersjef, Terje Hauge. Kan ikke du overse din lille disputt med Svein Erik Edvartsen, på samme måte som du overså Rikardur Dadasons supermannhands-scoring på Stavanger Stadion i sin tid. Vi har mange dårlige minner med Edvartsen, men han er nok en god del bedre enn gårsdagens trio.

Han har tilogmed dømt straffe vår vei.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

2 kommentars på “Engamorgen mandag 10. april: Tap… også mot det drittlaget der, del 2

  • 10. april 2017 i 10:07
    Permalink

    Vålerenga og Viking er de to laga som har spilt 3 kamper på 6 dager i motsetning til alle andre laga som har 7,8 og 9 dager fra kamp 1 til kamp 3. kanskje noe men selvfølgelig ikke hele forklaringen. Vålerenga 3 poeng mot Viking, Viking 0 poeng på 3 kamper.
    Linjedommer på hovedtribunen på etterskudd i forkant av 1-2 målet var og en av årsakene til tapet.
    Men uansett en bedrøvelig prestasjon av laget i våre hjerter !
    Banens suverent beste BENDIT !!

    Svar
  • 10. april 2017 i 10:21
    Permalink

    Før seriestart så fremsto forsvaret som de har tatt noen skritt frem. Men når det ble alvor så har de falt igjennom. Og det kom tydelig frem mot Sandefjord. For seriøst, her burde selv nærmest hvem vi hadde brukt på midten kunne ha gjort en god jobb. Og det er liksom ikke storspillere som Sandefjord har på topp. Men likevel fremstår forsvaret særdeles ynkelig. Når Sandefjord-stopperne gikk opp i duell og klarerte ballen så forsvant ballen i nærheten av midtbanen. Når våre stoppere «klarerte» så var det motspiller som sto ca 2 meter bortenfor. Og dette har ikke bare skjedd i år, men i år etter år etter år.

    Det skjer for mye tøvete dill-dall i forsvarsleddet. Og det verste er jo at klubben ønsker dette ved å være såkalt «spillende». Hva er denne greia med innkasten omtrent på midten, så må man automatisk kaste bakover. Når forsvarsleddet er vår suverent svakeste lagdel, hvorfor må de ha ballen så mye. Prøv å få noen løp forover på banen for å frigjøre en spiller. Og hvis ikke det går, kast ballen på måfå og beinfly etter og muligens få innkast høyere i banen

    Mot Molde så må det satses på duellkraft i forsvaret. Slik jeg ser det, så er eneste spilleren med dette er Kjeldsrud Johansen. Så han bør settes i midtforsvaret. Så bør Abdi få mulighet for pause. Og forhåpentligvis blir Grindheim eller Lekven frisk. Hvis en gjør dette, så bør vedkommede settes inn direkte

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *