VG og Dagbladet har besøkt Vålerenga Stadion, Aron Dønnum er i lokalavisa si ooog: Vi gjennomlever sesongen 1996 via Klansropet Nr 4, 1996. Det er kraftig kost.
Etter alt som er skrevet om KBK og Zahid er det lett å glemme at Aron Dønnum debuterte for Vålerenga i griseværet der. Deretter gikk gutta rett ut i sommerferie, men Aron sjøl driver med egentrening hjemme i Eidsvoll. I intervju med Eidsvoll Ullensaker Blad fremstår han som en ambisiøs men tålmodig. Det er hyggelig å lese om en unggutt som tar ett steg av gangen og har tillit til at treneren vet når han er klar til å spille, uten at han firer på ambisjonene.
Stadionporno
Vålerenga er på flyttefot. Dersom du ikke har fått med deg det så må jeg spørre om det er oksygen på din planet, eller om du har med egen tank. VG og Dagbladet har vært på besøk.
VGTV med drone og full pakke, med stødig guiding fra Stig-Ove Sandnes.
Tore Ulrik Bratland i Dagbladet har også vært på befaring, og var fornøyd med det han så. Konklusjonen er at dersom supporterne følger opp vil norsk fotball få en “ny dimensjon”. Personlig foretrekker jeg fotball i tre dimensjoner, hvordan offside-regelen funker i fire vet jeg ikke om jeg klarer å fatte. Da kan det vel strengt tatt være både offside og onside samtidig?
Uansett, sjekk saken her og nyt de fete bildene.
Klansropet nr 4, 1996
Nå er det fotballferie, stofftørke og fare for tynn Engamorgen. Da var det kanskje et heldig sammentreff at jeg var i kjelleren og ryddet i går.
Der kom jeg over en bunke gamle programmer og fanziner, og en av de skal du få et glimt av nå:
Året var 1996. Vidar Davidsen var trener, Vålerenga hadde ambisjoner om europacup, og Klanen var i ferd med å ta et oppgjør med brune elementer. Året før hadde Klanen jaget Brann’s “Red Army” ned fra egen tribune i Bergen. I 1996 var året jeg begynte å følge Vålerenga skikkelig etter en liten forsmak med hjemmekamp mot Molde i 95, og dette kan nok ha vært den første fanzina jeg kjøpte.
Jeg og mange andre savner Fanzine-scenen. Det vanka ikke pulitzere på skribentene, og sett tilbake på det nå var det rimelig ramsalte greier. Allikevel var det å lese andre supporteres tanker i en papirblekke noe helt spesielt. Det gikk mye på hat mot motstanderfans, kjipe motspillere, profiler på Vålerenga-spillere av typen “Livrett” og “Favorittfarge” og interne greier som synging, tribuneoppførsel og folk som skyldte Klanen penger etter bussturer på krita. Flere nevner at folk har begynt å klage på egne spillere, og hvor uholdbart det var.
Hatobjekt nr 1 på den tida var Frank Strandli. Supertalentet som gikk fra Start til Leeds som 20-åring, før han havnet i Brann og viste fingern til Klanen da han scora på Vålerenga. Det er mulig han hadde fått en del dritt fra tribunen i forkant.. Allikevel:
Man holdt ikke akkurat igjen, for å si det sånn. Og det som sto om han inni var enda drøyere.
Kjell G. leverte en leder som det er lett å humre litt over nå. Vålerenga hadde ambisjoner, og skulle egentlig være gode. Også starter man med strake tap for Lillestrøm, Brann, Viking og Rosenborg på rekke og rad med kun ett scoret mål. Var det virkelig mulig at Super-Musa og Knut Aga Jr. ikke skulle sette fyr på Eliteserien allikevel? Senere tapte man bla. 2-1 for Skeid (med Freddy dos Santos, Tom Henning Hovi, Morten Berre og brødrene Enerly) og 1-0 for Kongsvinger, før det som vanlig ble 1-1 mot Bodø/Glimt på Ullevaal i det Kjell G. mente var Vidar Davidsens skjebnekamp:
Men som vi alle veit satt Vidar lengre enn det, og selv om vi leide inn unge, lovende Kjetil Løvvik på sommeren for å få fart på angrepet endte det med nedrykk. Jeg husker at vi leide Kjetil Løvvik, og var superoptimister på at han skulle bøtte inn mål. Han var ung, helt uerfaren, og sleit med å spille seg inn på Brann. Selvsagt skulle han være redningsmannen!
Sesongen endte som de fleste vet med nedrykk, Kuvicek-sak og faens oldemor.
Det er mye gull i denne fanzina, men vi avslutter her med en nøktern analyse av motstanderlagene og supporterne for sesongen 1996:
Her snakker vi prosa!
