Siden en overbevisende seier mot oss og et trygt skritt vekk fra nedrykksstriden tydeligvis ikke er nok, må norsk fotball (og spesifikt vi med hjerte i VIF) høre mer misunnelig oppgulp fra Stabæk-leiren.
Et sted mellom søtt og trist
I Nettavisen forteller Tippeligaens toppscorer, Ohi Omoijuanfo, at Vålerenga Fotball behandler Oslo-gutter som søppel. Han “beviser” dette ved å vise til alle spillerne som har gått fra Vålerenga til Stabæk de siste årene og hvordan de har lykkes der. Han avslutter tiraden med å anbefale alle Oslos talenter om å komme til Stabæk, fordi der blir de tatt vare på. Imotsetning til i Vålerenga.
Jaggu.
Om dette er bevisst uttalelse i sammenheng med de søte uttalelsene fra sjarmøren Inge Andre Olsen om at Stabæk skal ta “markedsandeler” fra Vålerenga, som kom før kampen sist lørdag, er ikke helt sikkert. Det eneste som er klart er at man kan visst ikke være en del av Stabæk uten å snakke dritt om Vålerenga. Fordi det har jo alltid vært en god strategi å snakke ned konkurrentene, ikke sant?
Men la oss nå se på hva mannen som burde blitt utvist for kjeftbruk og å gå opp i ansiktet på dommeren (nese mot nese), etter at han fikk det gule kortet for filming, og som har spilt juniorfotball i Lillestrøm i seks år (som sikkert ikke har påvirket hans forhold til Vålerenga) faktisk påstår.
Er Stabæk bedre på talentutvikling enn Vålerenga og behandler vi lokalgutta våre dårlig?
Moussa Njie og Nicolai Næss var begge spillere som sleit med å etablere seg i Vålerenga, som igjen dro videre til fast spill i Stabæk. Næss dro i sommer videre til Herenveen, i Nederlandsk Æresdivisjon. Holmliagutten og toppscorer Ohi erstattet Adama Diomande, også fra Holmlia, som igjen dro videre til Premier League.
Høres imponerende ut. Det skal vi ikke ta i fra dem.
Men hva om titter litt dypere på det?
Nicolai Næss rykket først opp med Stabæk i 2014 og tok så seriebronsje i 2015. Han dro først videre til den amerikanske klubben Columbus Crew ifjor sommer. Etter overgangen til Herenveen i år har han kun spilt tre kamper, alle som innbytter.
Moussa Njie var en av spillerne jeg håpet skulle slå igjennom i Vålerenga, men han ble veid for lett for oss så han ble solgt videre til Stabæk. I Stabæk har han vært en viktig brikke i en kontringsbasert spillestil grunnet sin enorme fart, men kommer til kort når det er snakk om ballbesittende spill.
Og til slutt Adama Diomandé. Gutten var klubbnomade i Oslo i sine tidligere år. Han gikk fra Holmlia til Vålerenga som guttespiller. Som 16-åring dro han til Lyn. Da Lyn gikk konkurs i 2010 dro han videre til Skeid. Så til Hødd. I 2012 fikk Ronny Deila ham inn i Strømsgodset hvor han ble i to sesonger, spilte 46 kamper i toppdivisjonen, scoret 15 mål, tok seriesølv og seriegull. Dro videre til FK Dinamo Minsk i 2014 uten suksess. Dro hjem til norsk fotball og Stabæk i 2015, der han scoret 17 mål på 21 kamper, før han tok turen videre til engelsk toppfotball. Hva har skjedd med ham der? Nå sliter han benken for Hull i Championship.
Så gutta her har alle hatt sportslig suksess i norsk målestokk, men (og dette er ikke for å snakke dritt om dem) det kan virke som det stopper opp etter det.
Så hvordan har Vålerenga behandlet sine talenter i en sammenlignbar periode?
Ghayas Zahid, som er Oslo-gutt, forlot oss nylig for Apoel (og ble med det den første Champions League-spilleren med pakistanske aner noensinne). Det er nok for kort tid å bedømme om profftilværelsen er en suksess ennå, men Ghayas var en av Vålerengas aller beste spillere fra han debuterte på toppnivå, i 2013, til han dro for en måned siden.
Oppsal-gutten Håvard Nielsen dro fra Vålerenga til Red Bull Salzburg, som 19-åring sommeren 2012, og har siden spilt jevnlig i østerriksk 1. Bundesliga, tysk 1. Bundesliga og 2. Bundesliga. Ingen stor karriere, men langt bedre enn mange av sine landsmenn.
Det er nesten litt morsomt at den spilleren som har helt klart gjort det best siden han forlot både Vålerenga og norsk fotball er Sander Berge. Riktignok er Sanders familie fra Oslo men han ble hentet fra Asker, som jo burde være nærmere Stabæks nedslagsområde. Sander var god fra første stund i Vålerenga og han har vært god siden han dro videre til Nederland Belgia og Genk i vinter. Det bekreftes bare av de sinnsyke summene Genk fikk tilbud om i det siste overgangsvinduet, som de likevel sa nei til fordi Sander Berge er et altfor verdifullt medlem av troppen.
Disse tre, sammen med Oslo-gutter som Harmeet Singh og Mohammed Fellah, spilte seg til fast plass i Vålerenga i relativt ung alder og fikk lov til å dra videre da de ønsket det. De som ikke nådde igjennom fikk igjen dra videre til konkurrenter uten videre problemer. Klubben tviholder ikke på talenter hvis ikke talentene ønsker det.
Det er vel her forskjellen på å lykkes i Stabæk og å lykkes i Vålerenga kommer inn.
Å lykkes i Vålerenga innebærer å takle et press få andre klubber i Norge kan vise til. Jo større klubb, jo større press.
Stabæk skal ha for at de er flinke til å plukke opp spillere som ikke når helt opp i større klubber og gi dem tryggheten de trenger for å spille så bra de kan.
I Vålerenga kan vi sikkert bli flinkere til å forberede talentene våre på det psykiske presset som faktisk følger med å spille i Vålerenga.
Men klubben kan ikke utelukkende ha ansvaret for dette. Det kreves også en del av talentene våre.
Så hvis du er en talentfull, ung fotballspiller, gjerne fra Oslo.
Ønsker du å bli en av verdens beste fotballspillere og herje i de store ligaene, ja da kreves det at du i det minste takler presset av å prestere i Vålerenga. Det er sportslig tøft og det krever mye mer av deg mentalt enn det du forventer, men kommer du igjennom nåløyet står du sterkere rustet til videre profftilværelse og du kan kanskje bidra til at norsk fotball får et internasjonalt løft.
Hvis du skulle falle igjennom, og har 15 000 kroner til overs hvert år, har du heldigvis muligheten til å spille norsk toppfotball i Stabæk.
Hva så med de talentfulle spillerne vi har i klubben nå?
Vi får se om de har det i seg. Det har du mulighet til allerede ikveld, når Vålerenga 2 spiller bortekamp mot Finnsnes. Kampen om å overleve lever i beste velgående for gutta i Postnordligaen, avdeling 1.e
Kampen spilles ikke akkurat rundt hjørnet for Valle Hovin, så ære være den som tar turen.
Finnsnes – Vålerenga 2, Finnsnes Stadion kl. 16
Men gikk ikke Herman Stengl motsatt vei, han er en kjempespiller som etter min mening får for lite spilletid i VIF.
Ohi sikter klart til talentene
under andrelaget. Ifjor var det kun 3 spillere av 15 fra eget U16 lag som nådde opp og fikk kontrakt med juniorlaget. 6 andre spillere fra litt utenfor Oslo fikk istedenfor plass på juniorlaget som ialefall jeg har hørt at var kanskje dårligere enn de som allerde var der. I Vålerenga på 03-laget har man hatt elitelag i 3 år nå. Kun en spiller er igjen av de 15 som ble tatt ut for 3 år siden. 4 av de som spilte da har gått til Stabæk fordi de aldri fikk en sjanse i Vålerenga og det kom alltid prøvespillere som trenerne foretrakk selv før de hadde sett dem spille, basert på ryktene trenerne hadde hørt om dem. Dette er et stort problem som Vålerenga har som jeg mener dere må innse og ikke tro at Våkerenga er perfekte og at alt de gjør er så riktig
Diomande gikk ikke fra Vålerenga frivillig men hadde en oppførsel eller mangel som årsak. Talentet var der men folkeskikk!! Spør Lyn og Skeid hva de synes om Diomande! Ellers er det et faktum at to talentfulle brødre Opsal har kommet til Vålerenga fra Stabæk :-)
Året Næss forsvant, var samme året Reka tok over mener jeg. Rekdal måtte rydde opp i stallen, mest pga økonomien, men mener vi hadde 7-8(!) stk midtstoppere. Da var dessverre Næss en av de som måtte dra.
Moussa Njie var vel veldig skadeplaga, og fikk utviklingen og flere sesonger ødelagt pga det. Han var vel innom Bærum før Stabæk.
Det er jo litt søtt at dere blir dødelig fornærmet når noen kritiserer klubben vår, istedenfor å kanskje sette dere inn i om det er hold i det han sier. Ryktet til Enga i ungdomsfotballen er elendig. Gjennomtrekket og forbruket av spillere er enormt. De skifter ut 8-15 spillere hvert år i hver årsklasse. Bruk og kast-mentaliteten er helt vill og på totalt feil spor. Spør ledere i klubbene i Oslo-fotballen hva de synes om klubben vår sitt forbruk av spillere og dere vil få et nedslående inntrykk av klubben vår. Men dere vil kanskje også finne svaret på hvorfor det er tomt på tribunene. Selv med ny stadion så er det tomt. Ser dere ikke varsellampene blinke? Burde dere ikke lete etter grunner til at det er tomt? Bare resultater det går på eller kan det være noe i det Ohi sier, har vi et så dårlig rykte på oss at Oslo-folk ikke tror på klubben lenger? Er omdømmet vårt bra eller dårlig?
Siggen, er det annerledes i de andre “storklubbene” i Norge? Har jo hørt av flere at Stabæk rekrutterer veldig mye til sine yngre avdelinger fra bl a Oslo. Hva skjer med alle de som rekrutteres dit?
Og må ikke nåløyet være trangere i VIF, enn i mindre klubber i Oslo?
Hvordan fungerer det f eks i de største klubbene i Nederland/Belgia/Tyskland?
Ikke at jeg vet, men vil tro at det er litt større kynisme og krav/forventninger i de største klubbene der også.
Hei Sigurd! Selvfølgelig skal det være et trangt nåløye for i VIF. Problemet er at VIF og Stabæk ikke gjør noen jobb med utvikling og er heller “late”. De henter inn noen som er hakket bedre (ligger lengre fremme fysisk i utviklinga) hele tiden, slik Ohi sier. Hvis du ser på utviklingsiden til VIF på Facebook så skryter de nesten ukentlig av nye spillere de har hentet, uten at noen spør “hva med de som allerede er der?”. Når det gjelder andre klubber så har RBK droppet å ha lag i barnefotball, de hjelper heller andre klubber og overlater til dem å utvikle spillere. Strømsgodset har et eget lag og et akademilag hvor de inviterer spillere fra andre klubber til å være med på ukentlige treninger/cuper. Dette er to klubber som har fått med seg sine egne byer på å støtte laget sitt. Vår klubb har null plan og tråkker heller flest mulig lokale klubber på tærne ved å hente spillere, vrake en haug talentfulle spillere og spiller for tomme tribuner. Heldigvis har Espeseth sett sammenhengen og prøver å gjøre noe med det sammen Deila.