Aperopet våkner litt fra julestritåka bestående av pepperkaker og god, tysk Glühwein, fordi det har skjedd en del.
Først og fremst, Moa har bestemt seg for å legge opp.
Det har vært kjipt og trist å se han ryke på en ny smell hver gang han har prøvd å komme tilbake. Moa på sitt aller beste er i europeisk toppklasse, og i en alder av 32 burde han vært på toppen av sin karriere nå. Han var målfarlig i hele karrieren sin fram til skadene begynte å gjøre seg gjeldende i Tyskland.
Han herja først i Skeid, så i Vålerenga. Det var helt rått å se hvordan han demonterte Stabæk med de jævlige gulldraktene i cupfinalen 2008 i tospann med Daniel Fredheim Holm.
I 2010 bar ferden til Bundesliga, og han scora 29 mål for Hannover på 80 kamper. Jeg husker en av de målene veldig godt, for da sto jeg og frøys føttene av meg på Olympiastadion i Berlin i februar 2012. Hvis du synes det er kaldt å se fotball i norge i november, prøv Berlin i februar. Det var sikkert minus 15 pluss den iskalde vinden som blåste igjennom Olympiastadion. Når han klinte ballen i mål for bortelaget sto jeg midt i Ostkurve blant Herthas syngende, så jeg droppa seiersdansen. Men det var ikke den første kampen jeg hadde gått fra hvor Moa ble matchvinner.
Via kriseklubben VfB Stuttgart, en klubb som får Fredrikstad til å se ut som et velsmurt maskineri, kom han hjem. Mannen i London viste seg som en Moa-fan med supporterhode, og fikk han hjem slik at han kunne avslutte i Enga. Dessverre ble det mye skader, og det er faktisk ganske irriterende at det som i alle fall utenfra ser ut til å være nådestøtet, var den stygge taklingen bakfra han fikk mot Viking i serieåpninga. Da skulle han fått straffe og Viking skulle hatt rødt kort. Det ble ingen av delene, ikke frispark utenfor 16 en gang.
Aperopet takker Moa for tiden hans i Vålerenga og for 34 landskamper. En veldig oppegående fyr som var et godt forbilde for barn og unge, en hedersmann.
En annen hedersmann returnerer også til Vålerenga etter noen år i utlandet: Lars Tjærnås. Årvoll-mannen begynner å få rimelig mye fotballerfaring, men huskes nok best som en av de som var med på cupseieren i 97 og Miraklet i Istanbul.
Nylig har han vært speider i Brann, i tillegg til at han er CMore-kommentator og skribent for 100% Sport. De to siste skal han fortsette med. Den første dropper han. Enkelte Brann-fans kommer selvsagt med surmaga meldinger i sosiale medier. Det er som kjent helt uakseptabelt å gå fra Brann til Vålerenga, selv om du er fra Oslo og har jobbet i klubben tidligere. Men går du andre veien er du helt konge, naturligvis.
Når Vålerenga vil ha deg…….da sier du ja ! Gammelt jungelord. #gledermegenormt https://t.co/K5djXNlM1Z
— Lars Tjærnås (@Tjaernas) December 7, 2017
Samtidig gledes det veldig at vi endelig, endelig, endelig får på plass en speider. Det er superviktig, og selv om det ikke betyr at vi automatisk blir perfekte på spillerlogistikken kan det vel sies at det har forbedringspotensiale akkurat nå. Dessuten er det ikke bare om å gjøre å finne de gode spillerne. Det er like viktig å droppe de som kan floppe. En god signering som selges videre/en flopp vi unngår, så har lønna hans dekka og mer til.
Det er merkverdig at så få norske klubber bruker speidere. Personlig mener jeg vi burde hatt fler, med en 100% dedikert til å scoute unge talenter i Norge.
Dette er en god begynnelse.
Samtidig meldes det at sportslig administrator Jørgen Ingebrigtsen får tittelen Sportslig Leder. Han skal rapportere til Deila på det sportslige og Espeseth på det administrative.
Hockeytoget
Vålerenga Hockey ruller videre. I går nedsablet de Kongsvinger med 7-1 i Furuset Forum. Personlig hadde jeg en følelse av at det var denne kampen de skulle snuble i, men gutta spiller virkelig tight og bra nå, samtidig som spesielt førsterekka bøtter inn fremover. Det er så sjukt med tanke på hvor mange skader vi har.
Dagens mann er nok en gang Rasmus Ahlholm som hadde hele fem poeng (3+2) i gårsdagens kamp.
Ahlholm har nå bykset oppover toppscorerlista i Get-ligaen, og står i skrivende stund på andreplass med 38 poeng på 26 kamper. Rett foran er Frisks Gary Nunn med 39 på 27.
I helga slo de også Stavanger Oilers borte, og Enga står nå med syv strake seire.
Ahlholm har forøvrig nå poeng i 15 kamper på rad.
PS: Les oss i Dagsavisen i dag. Det er siste spalta før vi tråkker i gang igjen i januar!
Nå i nyere tid så har det vært noen utskiftinger. Ut har Lundstrøm gått og inn har kommet Nouri. Jeg personlig likte Lundstrøm, men det er en klok avgjørelse m.t.p kontraktssituasjon. Spilleren ville ikke signere ny kontrakt. Ergo hvis man hadde brukt han, så ville man stått med problemet at man hadde en spiller som forsvant, vi fikk ingenting og måtte likevel finne en ny back.
Nouri er en smart valg. Vi vet hva vi får, og han er jo egentlig en av oss i utgangspunktet.
Så har vi signert en spiller ved navn Felipe Carvalho. Men når man kan lese her http://www.vif-fotball.no/nyheter/valerenga-henter-midtstopper-fra-malmo-ff følgende: “Carvalho har vært ute med en avrevet akilles siden juni, men nå nærmer han seg fullt restituert og skal være tilbake på feltet i januar” så blir jeg umiddelbart mer skeptisk. Jeg skulle virkelig ønske at vi sluttet å signere disse spillere som går under kategorien “halvskadet”.
For det er noe frustrerende å registrere at andre klubber kan signere spillere som kan spille fra “dag 1”, mens vi konsekvent velger disse spillertyper som er i kategoriene “halvgammel”, “ute av form”, “halvfeit” og “halvskadet”
Så jeg håper at det stemmer med “skal være tilbake på feltet i januar”. Og at vi ikke får en kontrabeskjed i begynnelsen av januar at det er “usikker med når spilleren er tilbake på feltet”