Engamorgen mandag 5. februar: Diskerud på vei?

brokendoorministries.com

Vi spekulerer vilt om Mikkel Diskerud, klager over moderne fotball, og det ryktes at bøfla lusker rundt på Valle igjen.

 

I morgen kl 12.00 møter Vålerenga Kongsvinger i Vallhall. Nok et ugudelig tidspunkt å spille fotball på, men treningskamper er til først og fremst for at gutta skal få trent, ikke at vi skal stå og gaule på tribunen.

I mellomtiden tar vi med noen rykter og småsaker.

For det første ble det nevnt i vårt kommentarfelt av folk fra Lillestrøm var til stede i Vallhall for å se treningskampen vår mot Kristiansund. Peter Michael scora i den kampen, og ser ut som en lovende prøvespiller. Lillestrøm har tidligere signert spillere vi har hatt på prøvespill, uten at jeg vet med sikkerhet at det var spillere vi ville ha der og da. Vi liker det vi ser av Peter Michael på banen, men det er flere andre faktorer som teller. Hva slags type er han privat? Hvilke ambisjoner har han, hvordan oppfører han seg utenfor banen, hvor treningsvillig er han, hvordan tåler han hard trening etc. Vi som sitter på tribunen og rusler innom en og annen trening ser kanskje 10% av spilleren. Resten får vi håpe Ronny, Lars og gjengen har kontroll på.

 

Diskerud?

Det ryktes om Mikkel Diskerud igjen, og det er vel ikke første gang han har ryktes å være på vei til Vålerenga. Diskerud signerte nylig for Manchester City på fri overgang fra New York City. Men Manchester City offentliggjorde ikke overgangen selv en gang. Det gjorde Umbro, på Instagram:

Legg merke til språkbruken. “Continues his football development”. Og Diskerud sier: “Both are historic brands looking to shape the future of our sport”.  Underlig språkbruk om en fyr som er 27 år.

Så hva i granskauen skjer? Dette er moderne fotball.

I følge Andrew Bernucca i bloggen Fansided er dette et eksempel på hvordan City Football Group utnytter regler i de forskjellige land til sin fordel. Financial Fair Play er regler som regulerer hvor mye penger klubber kan bruke, og måten de er utformet favoriserer åpenbart de store. Det sikrer at små og mellomstore klubber (målt i penger) ikke kan bruke penger over evne i et desperat forsøk på å ta igjen de store pengemaskinene og kollapse slik Portsmouth og mange andre engelske klubber har gjort. Samtidig har de store pengeklubbene så store inntekter at de allikevel kan bruke masse. Hvis vi ser på City Football group eier de mange fotballklubber, hvorav Manchester City er den største. Videre eier de New York City, Melbourne City, Yokohama Marinos, Girona FC (La Liga), CA Torque (Uruguay), og de ser etter sigende etter enda flere klubber å knytte til nettverket sitt.

Poenget er å lage et system av toppklubber på forskjellige nivåer hvor man kan sende spillere rundt omkring.

Diskerud-overgangen løser et par problemer for City Football Group. For det første var han åpenbart uønsket i New York City, siden han i fjor var på utlån til IFK Göteborg. I MLS har de en salary cap, et lønnstak alle klubbene må godta. Og ved å sende Diskerud på free transfer til Manchester City frigjør de plass i cap’en. Han skrev på for 4,5 år i Manchester City, men ligger vel fort an til å bli lånt ut. Hvis han gjør det bra i en middels ålreit klubb kan han fort bli solgt for, si 5-10 millioner kroner. Dermed har City fått inn noen kroner i overgangssum som kan telle mot pengebruk i FFP. Det er småpenger for City, men hvis det gjøres ofte nok blir mange små bekker en stor.

Denne typen overganger vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. Og regelverket sørger for at de som er rike nå, vil være rike for alltid. Det som virkelig var magisk med fotballen, det at en liten klubb kunne klatre oppover pyramiden og bli større ved hjelp av sportslige prestasjoner og godt arbeid, den magien er død for lenge siden. Champions League, Sky Sports og Premier League sørget for det. Og siden all suksess måles kun i penger, er det selvsagt en suksess. Turistene flokker til, folk i Kina går med draktene, klubbene blir globale brands. Det resten av oss kan håpe på er å få slengt en liten slant etter oss hvis vi klarer å få produsert en spiller som er god nok for dem. Gårsdagens supportere holdt med sin lokale klubb, mer eller mindre. Dagens supportere velger et lag med superstjerner de ser på TV. Morgendagens supportere vil kanskje velge et globalt konsortium.

Så hva har alt dette å si for oss? Vel, vi vet at Vålerenga allerede har et forhold til Manchester City. Vi har allerede hatt Ernest Agyiri her på lån en stund, og det ligger an til at han tar et år til. Samtidig har også Deila gjort business med City både som Celtic og Godset-trener. I Celtic lånte de Patrick Roberts og Jason Denayer, i Godset blant annet Ibrahim. Og dersom han har en eller annen avtale med Umbro i tillegg er det verdt å notere at Umbro også sponser Vålerenga.

Diskerud er fra Oslo og vi trenger en sentral midtbanespiller med litt kreative evner. Sånn sett kan Diskerud være en god match for oss, og det er ingen tvil om at han er god nok. Personlig har jeg kanskje ikke vært så fan av han, spesielt ikke når han spilte i Rosenborg, så her må det litt kamelsvelging til. Men jeg har svelga større enn dette.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone

Èn kommentar på “Engamorgen mandag 5. februar: Diskerud på vei?

  • 5. februar 2018 i 11:22
    Permalink

    Diskerud? Grøss! At han er sønn av en lånehai som har ødelagt livet til en masse mennesker skal kanskje ikke brukes mot han. Men jeg synes ikke han framstår som direkte sympatisk selv heller.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *