Alt handler om kampen i Kristins Hall i kveld. Ja, også VM da, og holdninger, og selvskryt.
Femte kvartfinale
Snuoperasjonen er igang. Denne skribenten er smertelig klar over hvor negativt han uttalte seg før fjerde kvartfinale, men jeg har ingen problemer med å ta feil. Hvis Vålerenga snur 0-3 til 4-3 i kamper er det bare nok en fantastisk greie klubben vår har klart.
I dagens Dagsavisen kan vi lese at Roy Johansens kommentarer om Lillehammer som et filmende lag har slått rot og tydelig irriterer mjøslaget.
– Jeg gidder ikke kommentere det mer, sier LIK-treneren og vedkjenner dermed automatisk at skuespillerryktet stemmer. De er sikkert bitre for at, til tross for sterk innsats, Lillehammer ikke fikk noen skuespiller-Oscar natt til søndag.
Treneren vedkjenner også at Lillehammer spilte langt mindre disiplinert på onsdag, men at de tar en kamp om “gangen”.
Så Lillehammer har mistet fokuset og Vålerenga har endelig våknet. Du kan vel like gjerne bestille billetter til søndag med en gang.
VIF-spiller til VM?
I samme Dagsavisen leser vi også om Samúel Kári Friðjónsson som skal jobbe hardt for å komme seg inn i Islands VM-tropp.
Dette skaper et lite dilemma i min verden. Jeg unner Sammy alt godt, spesielt når det innebærer å prestere stort for Vålerenga. Men oppnår han målsetningen er han med på å legitimere årets VM.
Det er skrevet en hel del om hvorfor valg av vertsnasjoner, de to kommende Fotball-VM, er problematisk. Jeg har bestemt meg for å boikotte dem, men det er jo ikke store offeret å boikotte noe man ikke er invitert til selv. Med Sammy som Vålerengas VM-representant blir plutselig årets mesterskap langt mer interessant.
Dette er et tema vi er interessert i å vite hva leserne våre tenker. Større frieri til å skrive din kommentar under dagens Engamorgen trenger du forhåpentligvis ikke.
Og når vi er inne på Dagsavisen
Fredagsspalta er ute. I dag oppfordres du til å skryte av klubben vår.
Ingen trenger vel å bli oppfordra om å skryte av vår fantastiske Forening? For hva faen hadde livet vært uten den? Folk kan klage og syte så mye dem bare vil, men det vi er i ferd med å få til oppe på Valle nå er milevis unna alle andre sluftslott folka før har prøvd å bygge.
I fjor måtte vi dra til bedritne Ullevaal når sesongens skulle sparkes i gang.
Nå har vi nære og ekstremt vakre Intility i vår egen bydel gamle Oslo.
Visst faen har jeg trua på framtida.
Så stolt så Vål`enga!