Her om dagen inviterte vi til navnekonkurranse for Sarpsborgs nye maskot. Responsen var selvsagt overveldende, og Aperopets lesere er…. oppfinnsomme. Vinneren blir “Den Blå Tampong”, fordi “Kjell” som foreslo det også kom med en liten sang:
“Jeg vil ha en blå tampong,
en sånn der en stor tampong.
En med munn og nese på,
og den skal være blå”
Og hvis du etterlyser noe mer smakfullt? Dette var det mest smakfulle forslaget – på langt nær.
Vi gratulerer Sarpsborg 08!
Buskerud-derbyet er over. Og skal man tro norsk presse er det ingenting, kanskje bortsett fra River Plate-Boca Juniors som kan måle seg med dette. Det som er mer interessant, er å se hvordan pressen hyller Mjøndalens åpenhet og at de “byr på seg sjøl”, og at det er så artig å intervjue folk som ikke er medieskolerte.
Det stemmer det, at Mjøndalen-gutta er veldig åpne og blide og alt det der. Men så er det nok ganske lett å være det når du ikke har fått et eneste kritisk spørsmål siden man tok steget inn i rampelyset heller. Det er åpenbart at det er morsommere å intervjue folk som bare sier det som faller dem inn.
Men i stedet for å mene at flere fotballklubber og spillere burde være som dem, burde kanskje journalistene spørre seg selv hvorfor mer profesjonelle klubber og spillere føler behov for skolering innen mediahåndtering.
Kan det ha noe med at enkelte journalister har vært litt ufine til tider? Tatt ting litt ut av sammenhengen? Spurt urettferdige spørsmål, vridd og vendt på svaret? Det er deres egne arbeidsmetoder som har sørget for det behovet.
I stedet for å klage bør man heller være glade for at det ikke er så vanskelig som i en del andre land. Den som har sett intervju med en NHL-spiller skjønner hva jeg mener.
Morten Pedersen i Dagbladet hyller Zahid og etterlyser en fungerende makker for gutten. Han stiller spørsmålstegn ved om Brown/Braaten funker sånn. Men så har det bare gått to kamper, så vi får se.
