Sesongen er i ferd med å avsluttes på Valle, og ting har vel ikke blitt helt som man så for seg.
Vi har muligheter til å ta 6. plassen, noe som faktisk er innafor topp 6-ambisjonen til Deila før sesongen. Noe som ble kritisert for å være defensivt. Det kan hende han har sett noe vi ikke har sett, men det er jo utrolig skuffende hvordan lufta gikk ut av ballongen.
Fakta er 1-3-5 siden vi vant derbyet den episke kvelden i september. Da har vi møtt Rosenborg to ganger i serie og cup, men ellers er det helt vinnbare kamper. Her i Aperopet lanserte vi litt halvseriøst ambisjonen om å vinne de siste syv kampene. Hårete mål osv. Vi har ikke vunnet noen av de. Kampene har vært preget av passivitet og ikke direkte dårlig innsats, men en mangel på entusiasme, spilleglede og følelser. Det er det som virkelig bekymrer meg.
Hvorfor er de så passive? Jeg har hørt snakk om at spillerne vurderte å skrive et brev til Klanen for å beklage innsatsen. Det har ikke materialisert seg, og det er like greit. Jeg vil ikke ha noen unnskyldning, og jeg vil ikke at spillerne skal stå og bukke og skrape for fansen. Vi er sammen om dette. Det må folk på Valle skjønne.
Det jeg vil se er følelser. Folk som blir forbanna når det går dårlig. Ikke hoftefeste og himling med øya og “sorry”. Jeg driter i sorry. Jeg vil at dere skal føle det samme som meg! For vi er på samma lag, er vi ikke?
Økonomien i klubben er jeg også litt skeptisk til. Sponsormarkedet virker ikke akkurat brennhett i Oslo, og når entusiasmen rundt klubben er lav så er det en ond sirkel. Det finnes fortsatt ikke reklame på tribunen på langside øst. Vi får håpe markedsavdelinga trekker en kanin opp av hatten snart. Eller helst flere.
Så hva kan vi gjøre?
Det eneste vi kan gjøre. Kjøp sesongkort, møt opp.
Det er rart at så mange ser på de sportslige problemene som noe som har å gjøre med humør og holdninger og slikt. Dette tror tydeligvis Deila også. Men det er så begrenset hva man kan få til her. Man må se andre steder.
Jeg tror neppe at VIF står tilbake for konkurrentene på fotballforståelse og teknikk. Ikke holdninger heller egentlig. Det som står igjen da er fysikk. Vålenga mangler kraft fremover på banen. Det trengs mer eksplosivitet, vekt/muskler, hurtighet. Nå må spillerne stå opp i disse duellene! Men da må de være i stand til det! På midtbanen og på kanten er det enkelte som rett og slett ikke har den hurtigheten og vekt/fysikk som klubben trenger for å nå toppen. Spillere som både er lave på vekt og svake på 40m sprint er så farlig for laget. De blir skubbet vekk og fraløpt, kommer ikke hurtig nok inn i situasjonene
Hvis ikke klubben tar dette på alvor kommer de ikke ut av denne hengemyra. Det gjentar seg hvert år, bra spill i treningskamper, men når krigen for alvor begynner i serien så er det flopp. Man reiser f eks ned til Sarpsborg og får rundjuling i duellene. Er det noen her som ikke har fått med seg at dette er seniorfotball? Hvorfor stiller man da ikke med tilstrekkelig seniorkraft?