Hvor er lederne? Hvor er mentaliteten?

Hvordan er det mulig at de samme gutta som spilte i våres presterer dette her nå? Det er stort sett de samme folkene. De har ikke blitt elendige fotballspillere over sommeren. Dette er et problem med mentalitet. ..men var de så gode før sommeren egentlig?

Ustabilitet har vært et problem for Vålerenga i lang tid. Før Deila også. Gode prestasjoner avløses alltid av skikkelig dårlige. Selv i de bra periodene er det noe skjørt over det. Det er ikke noe nytt. Men sesongen 2019 har stort sett vært dårlig. For mange snakker om at noe har skjedd etter sommerpausen, også har man liksom glemt det som skjedde før. Men ting var ikke bare bra i våres heller.

Fakta er at Vålerenga har underprestert stort sett hele sesongen, men når det ser bra ut så ser det såpass bra at at man liksom tenker det er normalen. Og at det bare skal noen små justeringer til for at det skal kunne fortsette. Det har vi tenkt, og derfor har vi forsvart Deila og trenerteamet. Fordi når laget klikker og alt funker så ser det så jævlig bra ut. Fordi troppen egentlig er ganske bra. Og når alle yter maksimalt så ser vi ut som medaljelaget vi skal være.

Vi var ganske gode hjemme i starten, med seire over Mjøndalen, Tromsø og Odd. Borte var vi svake, med 0-2 i Kristiansund, 1-4 i Molde også en brukbar 1-1 i Bergen.

I mai spilte vi 1-1 mot Viking borte, knuste et fraværende Ranheim 5-1 i Trondheim og slo Godset 2-0 hjemme. I tillegg til noe cupræl.

Også gikk det til helvete så det holdt. 0-3 for bøfla, 0-3 for Rosenborg, og ut av cupen i Bærum. Vi ble antageligvis lurt av de to seirene i juni og juli. 4-1 i Haugesund er sterkt, men FKH var dårlige og hadde en kommende storkamp mot Viking pluss europacup å tenke på. Også knuste vi et Bodø/Glimt 6-0 som kom rett fra begravelse av en klubblegende.

I begge de kampene så spilte vi mer kontringsfotball forøvrig. Deila sa selv på medlemsmøtet at vi ikke spilte slik vi egentlig skal mot Bodø/Glimt da vi kontra dem i senk i 6-0 kampen. Personlig kan jeg leve med det om vi vinner 6-0 hele tida, men når sant skal sies var Glimt helt fraværende.

I de neste åtte kampene har vi tre uavgjort og fem tap. Og 6-17 i målforskjell. Jeg er med på at ganske mye kan forklares med tapet av Tollås. Larsen var shaky når han spilte, ref Bærum-kampen, men spilte antagelig skadet. Burde kanskje fått hvile allerede da. Shala er et stort tap, men problemene starta før han var borte.

Ejuke spilte også i den 0-3 kampen for LSK. Og han spilte i cuptapet for Bærum. Og han spilte når vi tapte i Molde og Kristiansund. Det er ikke salget av han alene som har skylda for dette.

Var ikke poenget med å signere Juarez, Matti, og Bjørdal at vi skulle ha flere erfarne ledertyper i laget? De har fortsatt å spille de, og det blir jo verre og verre. Bjørdal og Matti viser mentalitet, men det smitter ikke akkurat over på de andre. Juarez har spilt noen gode kamper, men stor sett er han alt for svak offensivt, og de siste kampene har han vært katastrofe bakover også.

Dette er noe som sitter i huet. Og det må ryddes opp i sporenstreks. Nå møter vi to desperate bunnlag på de to neste, og deretter bøfla på Åråsen. Jeg orker ikke tanken. Vi har seks poeng til kvalikplassen, og det begynner å bli vanskelig å se hvem vi skal klare å slå plutselig.

Med fire tap på de fem siste i en kamprekke vi burde vunnet tre minst, så er det lov å spørre om Ronny har mista garderoben. For formen peker faktisk rett nedover. Og jeg har sett dette før. Dersom det ikke skjer en kraftig forandring i mentaliteten til dette laget raskt, så kan høsten bli alt for spennende.

En fattig trøst, men trøst åkkesom, er at norges mestscorende lag, Vålerenga 2, som nå står med 72 mål på 20 kamper møter Lyn i kveld kl 19 på Valle.

Det tror jeg ikke Lyn gleder seg til. Sees!