JADA!! Vålerenga skyter og scorer. Dette var en kamp som laget ville vinne. Uansett. Og når man har ferdigheter og viljen er på topp, så ofrer man seg for laget. Man tar de nødvendige løpene hjem, selv med krampe. Når dette Vålerenga laget viser vinnervilje, så er vi med mot alle. Så må de bare fortsette å vise det fremover også.
Vi innser at det er lenge siden det kom ut en EngaMorgen. Jeg vet også at det ikke er morgen, men denne skrives fra Florida og det er nesten morgen her. Så da kjører vi.
Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne engang. Her kjøres tidenes SoMe kampanje fra Vålerenga. Her selges det billetter til alt og alle – Oslofolket kommer. Er det da umulig å gå ut uten å ha en kampplan der man skal gi jernet? Er det sånn at vi stort sett evner å spille trangt og uten å avslutte, i så fall må mange gå.
I kveld spiller vi Sandefjord veldig dårlige. Og det hele starter med Christensen på midtbanen. I kveld, så tør han å utfordre fremover og å slå pasninger frem til medspillere, i stedet for de utrolig feige støttepasningene vi ofte ser fra denne posisjonen.
Haugesund er ett lag jeg vil tro at havner langt nede på tabellen, i hvert fall frem til et nytt overgangsvindu åpner. Derfor er det også helt utrolig håpløst at vi inviterer de inn i kampen og fort kunne gitt bort 2 poeng også. Vi starter kampen med trøkk og scorer på corner, ikke bare en gang, men 2 på rad. Derfor er det utrolig at vi ikke snører igjen sekken og dreper ett hvert håp Haugesund har om poeng.
Seriøst Vålerenga? Tromsø hjemme, mulighet til å ta innpå lag foran på tabellen og redde litt av inntrykket som et middelmådig lag – Nei, takk. Det gidder vi ikke. Mottatt.
Jada, vi ble snytt for straffe, men det holder ikke uansett. Vi må kunne forvente at når vi tar ledelsen, så kjører vi på og dreper kampen. Men i stedet for å sette 2-0 og 3-0, så blir vi feige og avventende. Rundt meg på tribunen er ingen overrasket over at Tromsø utligner og tar med seg ett poeng. Det kan ikke være dette Fagermo ønsker. Jeg nekter å tro at kampplanen er å spille slik at Tromsø blir kompakte og lave uten at vi klarer å bryte igjennom. Jeg nekter å tro at Fagermo ikke ønsker å spille når spillerne går på løp. Så hvorfor skjer det igjen og igjen, i kamp etter kamp?
Cupfinale i fotball mellom Vålerenga og Sandviken på Ullevaal Stadion i Oslo søndag 31. oktober 2021. Foto: Morten Mitchell Larød / SPORTFOTO
Vålerenga fotball familien inviterte til supersøndag, med cupfinale for damene på Ullevaal Stadion, før herrene tok i mot Brann på Intility. Og har man først kommet seg til en cupfinale, så bør man jaggu raske med seg gullet og den største bøtta også. Det er absolutt ingen grunn til å ta turen vestover uten å reise hjem med bøtta til Harald.
Dette så lenge ut til å bli en «Typisk Vålerenga»-kamp. Du vet en kamp der de onde vinner. Der anti-fotballen får vinne og vi irriterer oss over spillere som får drøye tiden, spille skadet og filme kontakt som knapt eksisterer.
Vålerenga hadde en plan om å nekte Bodø overganger og spille tett og nekte de rom til å spille oss ut. Og selv om de kom til noen farligheter, så syntes jeg at Vålerenga følger planen til Fagermo ganske bra.
Tromsø har ikke vunnet hjemme i år, sånn sett var det vel egentlig duket for klink H i denne, spesielt med tanke på at vi historisk sett ikke vinner så ofte der oppe. Men Vålerenga starter lekent og finner hverandre med gode pasninger og hælspark, dessverre uten at det blir noe farlig ut av det. Osame har en i stanga som vel er den beste sjansen i første omgang.