Bodø/Glimt – Vålerenga 7-2: Kjente feil mot heftig motstand

Vålerengas stabilitet i 2025 var garantien for at vi ikke tok poeng idag.

Obs: denne kampoppsummeringen vil i begynnelsen kreve en viss kjennskap til den første Gudfaren-filmen. Kanskje VIF-hverdagen kan bli litt mer underholdende av det. «Keep your friends close and your enemies closer».

Noen innad i A-laget må snart forstå at mål imot før kampen egentlig har startet og personlige feil er vår egentlige nemesis og at hvordan vår nære relasjon til disse faktorene håndteres i dag bør revurderes, for sånn det funker akkurat nå plasserer vi det sportslige altfor ofte i nærheten til appelsiner. La det være sagt at Aspmyra borte nå om dagen ikke er et sted vi regner med å ta med oss poeng hjem. Samtidig hadde jeg en litt positiv følelse like før kampstart, da jeg benket meg foran skjermen. En sånn «kanskje vi kan få med oss et resultat?» følelse.

Den følelsen fikk seg en smell før det hadde gått fire minutter og Vålerenga hadde igjen gitt motstander en tidlig ledelse. Følelsen snek seg tilbake etter sju minutter da Glimts midtstopper gjorde en tabbe vi kunne gjort og vår nye spiss, Grundetjern, endelig åpnet målkontoen. Vi presses men henger egentlig overraskende godt med, frem til Tshiembe må ta telling. Jarl kommer inn og gjør en decent innsats, men vi blir kjørt ganske hardt og får et mål til i ræva halvveis inn i første omgang. Heldigvis gjør Storevik gjør en massiv innsats i mål og Grundetjern er ikke ufarlig når vi klarer å gi ham ballen. Vi ligger under 2-1 til pause og håpet lever. Andre omgang starter og før det har gått fire minutter går tredje ball forbi Storevik. På dette tidspunktet må jeg forlate min plass i sofaen og sjekke hvordan det går med kona, som plutselig hyler av smerte to etasjer over meg. Det viser seg at minstemann på 1,5 år har tatt en lekekasserolle av metall og dratt til mor på siden av mors høyre øye. Mens jeg sjekker at mor har det bra, og jobber med eget alibi, hører jeg at det skjer noe på skjermen nede. Aaron Kiil Olsen hadde visst glemt at han var midtstopper og med litt hjelp av Grundetjern og Ofkir gjør han et soloraid og reduserer til 3-2. Håpet lever.

Å nei da. Vålerenga hadde fortsatt til gode å gjøre vår sedvanlige personlige feil. Lange gir bort ballen på midten. Glimt fosser frem, mens vi er i total ubalanse. 4-2. Å ja. Selvfølgelig blir Kiil Olsen skada og må ta telling. Inn kommer Hedenstad i midtforsvaret. Vår beste høyreback som dessverre ikke var frisk nok til å starte i sin posisjon. Herfra rakner kampen. En ellers god Storevik bommer litt på 5-2 og mister all selvtillit. Jeg gidder ikke å skrive mer om det som skjer herfra. Kvalitetsforskjellen på lagene blir for stor.

For å si det igjen: dette var ikke en kamp vi hadde stor tro på poeng før kampen startet. Det er dessverre altfor store nivåforskjeller på de to aktuelle spillerstallene i dag. Men vi må virkelig slutte å gjøre jobben så jævla lett for motstanderne våre. Mål i ræva fra startgropa og balltap som forærer motstander enkle, kampavgjørende mål… Trenger jeg virkelig å skrive at vi ikke trenger det?

2025 handler i aller høyeste grad om å unngå kvalikplassen. Nå venter to tøffe motstandere på vår hjemmebane der den antatt tøffeste i dag tapte for den andre. Riktignok 15 minutter på overtid. Personlige feil og tidlig mål i ræva kan ikke lenger være et tegn på hvor stabile vi er. Igjen sendes all ære til de 200 pasientene som befant seg på den tragiske borteseksjonen på Aspmyra. Dere fortjener bedre. Heldigvis slipper dere å bli igjen der oppe.

Stjerner:
3 stjerner: Grundetjern får sitt første og prøver seg på to ganske frekke skudd, der ett med litt hell fort kunne gitt mål nummer to. Han viser at han er en type spiss vi forhåpentligvis kan nyte godt av resten av sesongen, som kan skape sjanser på egen hånd.

2 stjerner: Petter Dahle Strand. Evighetsmaskinen vår, rett og slett. Rydder, presser og skaper. Alt på ren innsats.

1 stjerne: Aaron Kiil Olsen. Stjerna gis nesten utelukkende pga målet.