DeTomaso koser seg i sola, men tankene går til St. Hallvards menn og sesongen så langt
Folk fra landet rundt skulle ønske de bodde i hovedstaden, men slår heller tilbake med sitt eget fotballag som tar flere poeng enn st. hallvardsmenn. Etter en tredjedels sesong (lagene i Eliteserien har spilt fra 8-12 kamper, så det er ikke helt riktig samlet sett) ligger Vålerenga på 12. plass med 11 poeng, 12 mål og 15 innslupne. Og det er ca. der laget fortjener å være.
De færreste hadde trodd laget skulle være med helt i toppen, men mange – med rette – håpte at laget skulle ligge og vake bak topplagene, i området rundt 5-8 plass. Administrasjonen og styret la selv frem en målsetting om øvre halvdel, og selv om vi «kun» er en skåring hjemme mot Kamma unna å faktisk ligge a poeng med S08 på 8. plass kjenner Aperopet på en mild skuffelse over starten på sesongen.
Opprykket var av den solide sorten, og laget ble også kvalitetsmessig bedre ut over sesongen. Fra Mai 2024 tapte ikke laget i seriespill og spilte jevnt med FFK i cupens kvartfinale som endte 0-1 e.e.o. på Intility på høsten. Spillet utviklet seg, og mange var spente på hva trenerteamet hadde jobbet med i vinter da vi endelig skulle spille Elitseriefotball igjen.
Treningskampene begynte svært bra, og Vålerenga var for eksempel mye bedre enn serieleder Viking i februar. Så gikk det tråere med 3 tap på rad mot Godset, TIL og Brann – dog var VIF fult med høyde i siste test mot skarrepakket. Seriestarten gikk virkelig veien, og gutta fikk vist seg frem mot tilnærmet fullsatt hjemmebane mot dagens serieleder Viking. Siddisene har 9 seiere og 2 uavgjort etter denne kampen, så der noterer vi en svært god leveranse. Så spiller vi 2 tøffe bortekamper mot FFK og S08, med ett poeng i bagasjen. Egentlig grei poengfangst, men her hadde vi lite å stille opp med. Rent taktisk treffer vi dårlig her, ikke har vi spillere med bakromstrussel når vi ligger lavt – ei heller har vi spillmessig kvalitet til å løfte laget og styre kampen med eget angrepsspill. Dette fordi laget blir for endimensjonalt, tilbake til dette senere.
Så kommer fadesen mot FC Oslo, hvor våre kongeblå ryker i cupen mot lag fra nivå 4. Minnene farer tilbake til Sportsrevyen på NRK, med Karen Marie Ellefsen i 1995; «Og så bomben; Strømmen-Vålerengen 1-0». Det som denne kampen viser, er klare svakheter i eget grunnspill. I 120 minutter, hvorav 30 av disse mot 10 mann, klarer altså ikke Vålerenga å avgjøre kampen til egen fordel mot betydelig svakere motstand. Og dette etter at Vålerenga har byttet seg opp i kvalitet til tilnærmet første 11’er. Varsko her!
Spillet tar seg opp i de 3 neste kampene mot hhv. RBK (H), KBK (B) og Brann (H). Selv om det bare blir 3 poeng av 9 mulige her er Vålerenga fullt på høyde i begge hjemmekampene, men med unødvendige feil i oppspillsfasen tidlig i begge hjemmekampene gjør vi det vanskelig for oss selv. Spesielt RBK hjemme skaper vi mange og gode sjanser, og kun en enorm kamp av landslagets neste målvakt hindrer oss i skåring og poeng. Bortekampen mot KBK er også bra, og viser at Vålerenga kan ta poeng selv i jevne og tøffe bortekamper når man treffer på kampplanen og alle er tilgjengelige.
Og akkurat tilgjengeligheten på spillere er viktig. I resten av maikampene mangler vi Riisnæs (etter hans røde kort midtveis mot Sandefjord), Bjørdal og etter hvert også Strand. Her mister vi flere av våre viktigste offensive spillere, og som vi ikke helt klarer å erstatte på samme vis. Heldigvis har Thorvaldsen kommet tilbake og skapt en ny dimensjon i angrepsspillet, men det flyter allikevel ikke helt og det selv for Thorvalden begrensninger for hva han kan få til på egenhånd. Fasit ble 4 poeng mot Sandefjord (B), HAK-MAAK (H), KFUM-Kameratene Oslo (B) og TIL (B). Spesielt de 2 siste kampene var Vålerenga direkte svake, både 1. omgang på Ekeberg og hele Tromsø kampen var langt under pari. Lunta brenner!
Og da er spørsmålet, hva gjør vi nå? NY SPISS! er alltid en gjenganger på Øst, Bohemen, Østblokka, rundt kaffemaskinen på jobben og når du prater med sidemannen på barnas sommeravslutning. Yes, en knallgod spiss som bøtter inn mål er alltid drømmen – og kanskje er Ole Sæter som ryktes til VIF en type spiss som ville skåra noen ekstra mål for laget. Men også han trenger support og assistanse, og der har LAGET Vålerenga ikke lagt nok til rette for dagens angriper Brajanac. Han er en typisk target spiss som må spilles god, og ikke en angriper som på egen hånd skaper mål og målgivende.
I OBOS passet det ypperlig da Vålerenga ofte var vesentlig bedre enn motstander, og kunne tilrettelegge i gode offensive posisjoner. Eliteserien er en tøffere arena, da må eget spill sitte mye bedre for at han og laget skal lykkes. Der har vi vært for svake. Om Vålerenga skal hente en ny spiss bør det vurderes en type spiss som er god møtende, linker godt med indreløpere og vinger dypere i banen. Dette vil skape gode arbeidsvilkår for våre kantspillere, som pr. i dag blir for dype i banen og ikke blir satt opp i gode offensive posisjoner. Det beste eksempelet? Oyarzabal på Spania, selve nøkkelen i deres offensive spill. Om kantene våre får muligheten mot lag i ubalanse er de straks farligere, ser gjerne målene til Sørensen i år på nytt hvor han setter fart mot ryggende forsvarsspillere uten at laget er i balanse.
Alternativt kan en rask angriper som kan true bakrom vurderes de gangene vi legger oss dypt, som vi har gjort i mange av bortekampene. På den positive siden er Vålerenga nokså gjerrige bakover i åpent spill. Ser man bort i fra de gangene Vålerenga gir bort mål som absolutt burde vært unngått (6 av 13).
Vålerenga er med i alle kampene, men den negative trenden i prestasjonene må snus og det er en nokså formidabel jobb for trenerteamet. Spesielt frustrerende er det når vi ikke «tar» kampene mot svakere motstand bedre. I mange år har vi stått høyt med bakre firer uten hurtige midtstoppere, og når vi endelig har en av landets raskere stoppere i Kiil Olsen lar vi være i kamper som vi absolutt burde tatt tak i og styrt på en helt annen måte.
Vålerenga er farlig nære bunnstriden, men laget bør så avgjort ha kvalitet til å komme seg opp imot målsetningen om øvre halvdel. Dette beror litt på tilgjengeligheten til våre beste spillere, men uansett skal trenerteamet klare å skru sammen et lag som er konkurransedyktig (competetive som Bakke ville sagt) for å utfordre TIL, Sandefjord og S08 som i dag ligger i dette sjiktet.
Meliga Promise blir tilgjengelig fra og med august, og selv om det kanskje ikke er han som alene skal ta oss oppover på tabellen blir det en spennende spiller å følge. Om Riisnæs forsvinner i sommer må angrepsrekken uansett rokkeres på, og da er det en gylden mulighet for å gjøre taktiske grep for å få maksimalt ut av det som på papiret er et lag på øvre halvdel.
Så får det sportslige apparatet gjøre sitt på treningsfeltet, Jonsson lande en riktig signering eller to og kanskje noen yngre fra egne rekker ta steget opp på det øverste nivået. Det er kort vei både ned og opp, så måtte sistnevnte bli gjeldende. Kom igjen Enga!
