Det er søndag. Å fy for et svineri, som Ragnar har sunget med hjerte og sjel. Men det er på tide med Vålerenga igjen. Endelig, etter enda en dødelig kjedelig landslagspause.
Med noen dager Tons of Rock i beina (og det var fett som faen med metall og punk) kommer ukas høydepunkt. Vålerenga mot Godset, borte.
En time i Drammen eller en dram i timen er det gamle ordspillet. I dag ble det heller noen timer i Drammen med noen drammer i timen.
Etter en kjapp pils på vår pub Bohemen (som er Hansa og RedBull-fri sone forøvrig) var det boarding på Bohembussen fra Hovedstaden til en provins i Buskerud. Vi kan vel trygt si at det var en busstur med god stemning. Rask sjenk kombinert med Whalers, Kneecap og Fat boy slim på anlegget. Fuck me sideways, Alphonso. Og for en sticker vi fikk utdelt.
Vi parkerer bussen ikke langt fra Drammens eldste pub, Dickens. Huset er eldgammelt, puben er 53 år gammel. Respekt for det. Viktig å ta vare på sånne steder.
Siden vi har hatt sprengt blære siden Vækerø og man er for beskjeden til å besudle bussen pisser man i en busk på en parkeringsplass i Drammen. Og får kjeft av en fyr med kone og barnevogn uten at det stopper strålen som har venta siden smurfeland på Stabæk.
På Dickens er det alle slags Vålerenga (Klansfolk, ultras, Tradisjonsforeningen, saueskjendere, Brigade Rolf Søder, kindergarten deathsquadron, og ikke minst noen tørre travelers fra Aperopet) og betjeningen gjør seg virkelig fortjent til lønna.
De løper som kaniner i løpetid og går tomt for glass. Men stemningen er gemyttelig og øl fra Drammen er helt greit. Selv om det ikke er fra Oslo. Og det er jo fordi det er fra Drammen. Da kan det ikke være fra Oslo…
For de aller fleste er det corteo i femdraget. Til et hav av røyk og hopping drar det hele avgårde.
Meldinger fra de andre kampene ruller inn:
«Pr nå er vi på kvalik. Taper vi i dag, vil vi fortsatt være der – bare 2p over direkte nedrykk. Med uavgjort avanserer vi én plass, og med seier ligger vi på 11.plass»
Vi ligger med andre ord an til en solskinnshistorie igjen, men det stopper oss aldri, vi er jo Vålerenga.
Bussen parkeres i nærheten av vår tribune og en fet gammel drammenser setter seg på trappa med et glass skarpt for å se på de besøkende fra Oslo. Med fet mener jeg kul og sjarmerende. Samtlige på bussen lar sitt hjerte smelte litt for denne drammenseren som skjønner hva moro er.
Nervene ligger tjukt utenpå og det er ikke noe vits i å drikke mer. Da bruker vi heller tiden i den lange køen til kiosken som har Laban, Crispo og sukkerspinn. Sånt noe hakke vi i byen. Men etter 15 minutter i kø får man beskjed om at de ikke har noe å drikke, ei heller er noen pølser igjen. Åååå, jeg lengter hjem til Vålerenga.
Før vi er i gang slår Kåffa Molde og går forbi oss på tabellen. Føkk.
Drammen er hjembyen til Broiler. Dermed får vi servert litt blaut hardstyle (tsunami ække hard) før start av kampen for å jasse opp det satte drammenspublikummet. Uten speed funker de tydeligvis ikke, for selv med sjølveste brautkjeften Fagermo på plass er det ikke fullsatt. Ironi pun taken.
Selv om det er Norges hatlag nummer 1 som på besøk. Enkelt sagt: de har ikke tro lenger.
Så er det match. Og den er bedre beskrevet i kampreferatet.
Men la oss ta noen litt inntrykk fra stadion. Først og fremst at den både er ugly, men også litt intim. Litt gammel øst-europa. Det kan være fett. Jeg kjenner jeg er splitta i følelsene mine selv objektivt sett. Subjektivt sett er alt i Drammen dritt selvsagt.
Og så er det draktene våre. Dette var vel første gang vi så de i offisiell tjeneste. Først og fremst er våre gutter veldig fine, uansett hva de har på seg. Eller ikke. Men de draktene syns jeg er schtøgge. Aperopet kjørte en ikke-representativ undersøkelse blant seks supportere som turte svare på spørsmålet. Og på tross av en villmann som ga en femmer blir terningkastet faktisk to.
Men så vinner vi altså. Om drakta har noe å si kan vi spille alle kampene med den da, spør du meg. Så lenge den ikke er gul og svart, det er haram.
Til slutt litt om oss på tribunen. Det er jo ikke noe vits å si noe om Godsetunionen, de er like på felgen som klubben deres. Null tifo, null trøkk. Triste greier med tanke på at de pleide være noe.
Når det kommer til oss satte iallefall jeg pris på bra miks av gamle og nye sanger, særlig i første omgang. Det blir man glad for om man er en eldre Vålerengasupporter som har brukt 25 år på å hate trommer, evighetssanger og null kreativitet i tekster (hei, Bøfla). Samtidig skjønner jeg at verden og kulturen forandrer seg. Men om man skal ha med seg flest mulig tror jeg det er klokt med en god balanse mellom gammelt og nytt. Det syns jeg vi hadde i dag. Og da ble det også et ganske bra jævla trøkk. Hjelper kanskje litt at vi gjør det bra, men alle som var der var med på det meste. Da blir det fett.
Også er det noe med å påvirke kampen. Til den dag jeg dør tror jeg vi gjorde det med «alle rykker ned med Fagermo»-sangen i pausen. For det var et livredd Godset som fikk en i ræva i det første minuttet av andre omgang!
Til slutt var det altså et mer solid Vålerenga som seiret over et Godset som er i full fart mot Obos.
Etter å ha takket spillerne for god innsats fylte vi bussene, og bussene fylte oss med øl og cider. Vi syns litt synd på de som skulle ta tog. Men de fikk jo buss for tog, så det var nesten like bra som det vi hadde.
En gammel tradisjon er jo bussrace til Oslo. Og følgende breiale melding tikket inn fra en Aperoper på en konkurrerende buss:
«Så ikke ut som den bevega seg når vi smoka dere i Lierbakkene»
Asså, det er bare piss. Og dessuten tok vi tre runder i rundkjøringen på Nationaltheatret bare for å flexe Vålerenga for alle i Oslo. Som seg hør og bør. Hva gjorde dere i den «raske» bussen?
Akkurat her i referatet merker man at vi er i eufori, og det er egentlig ikke mer å si om denne dagen. Annet enn at vi avslutta kvelden og natta på vår alles pub Bohemen. Det er ikke så ofte vi vinner, så da skal det feires.
Men helt til slutt skal vi igjen ta med to ord om den godt voksne mannen som bodde i huset rett ved der vi parkerte bussene. Med Oslo Jazzfestival t-skjorte og et ambivalent forhold til Godset. Klart bussen forærte han en Magners før vi dro. Om vi skulle måtte dra til denne bygda gudene glemte en annen gang håper jeg du viser han respekt.
