KFUM Oslo – Vålerenga 0-1: Et guddommelig rødt kort og tre poeng

I det som kan klassifiseres som et ekte byderby, men kjentes ut som et besøk på landet, tar Vålerenga endelig tre poeng igjen. Om enn ikke overbevisende…

Velkommen til Oslo-derby. Som spilles på en stadion det er smått utrolig man kan få dispensasjon til å bruke i Eliteserien. For andre året på rad. KFUM har kanskje ikke de samme krav til fasiliteter, storskjermer, tribuner som andre. Eller kameraer til VAR? Enten ligger noen i NFFs rette instans med noen i Kåffastyret eller så har sistnevnte truet med både Sodoma, Gomorra og svovelpreken. Igjen er jeg takknemlig for at vi har Intility med alt rundt. Legger du til speaker, Presteberget (eller noe sånt) og dassene så innser du at du er på besøk på et veldig lite sted. Som allikevel er i Oslo (!)

Speaker annonserer lagene og legger stor vekt på alle spillere på VIF som var tidligere spilt på Kåffa en eller annen gang.
Kåffa starter høyt på banen og blir der mesteparten av første omgang. Vi presses bakover, og ser utrolig skranglete ut. En etter en misser våre folk i dueller, men reddes inn av panikkartede klaringer fra sikringen. Vini mister ballen dessverre ofte, men Jarl rydder opp.

Vi skaper nesten ingenting. Når ballen vinnes sendes den oppover, og som regel klarer vi ikke etablere noe spill på hjemmelagets banehalvdel. En gang (1) lykkes vi. Vini trer gjennom en flott stikker, Elias Sørensen skyter på mål lavt og hardt, men keeper redder. Sjøeng redder flott på et langskudd først og med ti minutter igjen får Kfum nok en corner. Et kort innlegg på første stolpe og en av de elve disiplene header i tverrliggeren vår. Eller var Magnus på den også såvidt?

Alt er et mareritt for oss tilreisende, men så sier vår hedenske gud Tor at han skal ikke ha noe av at disse korsfarerne vinner så lett. Så han forærer oss en gavepakke ved å gi Kåffaspiller Simen Hestnes en lett hjerneblødning så han sparker Lange i hue med knottene. En litt feig dommer gir først gult, men så sørger Tor for at selveste djevelens redskap, VAR, trer i kraft. Da blir det direkte rødt isteden og jeg kan ikke tro vår flaks. Eller religion. Også VAR da… Blæh.

I andre omgang ser det ut som vi har funnet litt selvtillit igjen og det blir mest oss. Tordenguden har gjort sin jobb så han forlater Ekeberg, men legger igjen et iskaldt regnskyll med svært store og våte regndråper. Takk skal du ha, lissom.

Filip kjører Kåffa sin venstreback hardt.
Elias Hagen har et anstendig frisparkskudd som keeper redder. Sørensen skyter i samme minutt.
Sånn ja, vi kan jo spille bra om motstanderen er en mindre. Og på 64.minutter etter en kort corner (?) får Filip ballen på utsiden av 16-meteren, og sender av gårde et curlet skudd mot lengste hjørnet. Keeper er nesten der, men nesten skyter ikke noen av hesten.  Utrolig nok leder vi mot ti mann.

Og bare fire minutter etter at vi tar ledelsen noterer jeg  «setter de oss under press?»
Så sier speaker at det er to pizzabiter for prisen av en. Jeg får litt hjerneblødning selv fordi jeg fryser fitta av meg i det regnet og den vinden, nå Skal jeg faen meg ha pizza særlig siden jeg spiste fisk til middag. Mens jeg gumler i meg (faktisk varm, kudos KFUM) pizza ser jeg Lange skyter over fra distanse etter fin oppbygging fra Sørensen. Og jeg hører at vi har en annen sjanse uten å se den.

Vi er faktisk litt bedre enn de ti fra Kåffa, men helt på slutten setter de oss under press. Men vi parkerer bussen mot ti mann og vinner fortjent. (Haha!)

Altså: gjennom mine mange år med Vålerenga har jeg sett både bitre tap og velfortjente seiere. Men jeg tror jeg sjelden har sett oss vinne nærmest ufortjent. Joda, det er fotball og sånn sett vinner vi jo fair. Det røde kortet var klart. Og jeg er mer glad enn noen gang siden serieåpningen for at vi tar poeng. Men Kåffa var ikke sååå gode, og vi sleit nesten mot ti mann.

Håper og tror ingen i Vålerenga tar lett på det som kommer. Vi har veldig mye å jobbe med fremover. Bakke og Myhre må finne ut av hva som trengs for å få vårt eget spill til å løsne. Spillerne må ta ansvar (de jobber hardt, men de gjør mye rart også). Og kanskje må Jokke på jobb og finne noen forsterkninger på topp?
Så skal vi være på tribunen og støtte dere som alltid. Og tine de frosne testiklene våre med en deilig eggevarmer i ull. Slik jeg gjør akkurat nå.

Stjerner:
3 stjerner – Filip Thorvaldsen
2 stjerner – Elias Sørensen
1 stjerne – Magnus Sjøeng