HakMam – Vålerenga 1-0: Ingen bedring

Motstander Ham-Kam har fått en overraskende god start på sesongen. Laget tok steg under Thomas Myhre i fjor, og ser igjen ut til å trylle frem noen gode resultater. Sterke hjemmeseiere mot både Viking og KFUM, dog braktap mot Brann.

I hjemmekampene mot Kåffa og Viking presterte Ham-Kam over evne, og bikket kampene i sin favør med oppofrende og kynisk spill. Intet nytt under solen altså, hvem husker vel ikke den begredelige 1-1 kampen på Intility i fjor hvor Kamma gjorde alt for å la være å spille fotball.

Første kamp for VIF etter at Bakke tidligere i uken var ferdig, midlertidig hovedtrener Petter Myhre setter opp laget stort sett likt bortsett fra Vegar inn på backen for Sjåtil. Noen taktiske endringer kunne vi ikke se, og det er jo litt forutroliggende med tanke på spillet den siste tiden. I denne sesongen har vi snudd trekanten på midten, og dyttet Bjørdal opp i mellomrommet. Det fungerte godt i treningskampene i vinter, men etter seriestart har det derimot gått tråere. Bak Grundetjern på topp har vi altså 5 offensive spillere, uten en tydelig defensiv midtbanespiller som skal stabilisere. Elias Hagen er lånt bort, Ambina er på benk og da står vi igjen med to offensive midtbanenspillere sentralt i Lange og Westergaard. For å demme opp bakover lar vi backene stå mer igjen kontra i fjor, et merkelig valg da vi under Bakke/Myhre har kommet til mye sjanser nettopp ved offensive backer.

Allerede tidlig blir vi tatt på sengen. Etter å ha styrt kampen gir vi ballen enkelt vekk i offensiv sone. Kamma har gjort leksen sin, setter fart på sin første kontring – og vipps er det 1-0. Litt tilfeldig at ballen detter ned i beina til Udahl – og dessverre klarer ikke Hedvall å holde den ute. Hvis vi skal stå høyt og spille ut motstanderen er vi nødt til å beherske den type spill. VIF hadde enormt mange upressede balltap i første omgang, og da blir det vanskelig å produsere gode målsjanser. De gangene vi faktisk kommer igjennom blir vi for hete, og klarer ikke sette Sandberg skikkelig på prøve. Eksempelvis Bjørdal etter ´21, bruker
fysikken godt til å komme seg fri, drar av en mann – men skuddet blir for svakt. Her kunne han også spilt 2 spillere som står på blank goal, det flyter ikke. Grundetjern også svært nære å redusere etter 41 på corner. Dødballene har blitt farligere med Ravn Haren på banen. Omgangen ebber ut i 0-1, en svak førsteomgang hvor spillet ikke sitter og frustrasjonen brer seg i laget.

Andre omgang er noe bedre, og vi dominerer banespillet tydeligere. Kamma blir presset bakover, uten at vi klarer å skape de helt store sjansene. Sørensen kommer inn, og Filip blir flyttet over på høyre. Vi er svært nære fra Thorvaldsen etter ´79, etter et godt angrep. Finnson legger inn, Tshiembe vinner duellen og Grundetjern legger flott tilbake til Filip. Han skyter tverrligger og ned, det er bokstavelig talt stang ut for VIF. Så kommer Odin til en god sjanse godt inn i overtiden, men Kamma får blokkert i siste liten.

Vi taper i Hamar, og det er tungt. Mye fordi vi enda en gang går målløse av banen, men også fordi spillet over hodet ikke sitter. Lagets kapasitet er så mye bedre enn dette, og da er det til å forstå at ny trener er på vei inn. Moesgaard ble observert på stadion, og om han skulle havne i VIF er det svært interessant å se hva han velger å gjøre med spillermaterialet. Selv om Vålerenga dominerer kampen både i trykk, pasningsspill og xG – blir det lite ut av det til slutt. Ballen sitter fast i bakken, pasningene sitter ikke og gutta sliter med å spille hverandre gode. Det virker rett og slett tilfeldig hver gang laget kommer i angrep. Kamma vinner flest dueller både på bakken og i lufta, og når xGOT for VIF havner på 0,18 er det ikke så rart at målene uteblir.

Kudos til Grundetjern for å stå igjen etter kampen hos supporterne, det varmet på en ellers tung kveld i Hamar.