Jeg hater Hamar. Det er noe som sitter i siden hatoppgjørene i hockey på 90-tallet, som toppet seg i 2001 da Storhamar, på hjemmebane, la seg for et i beste fall jevngodt britisk lag for å spenne bein på Vålerenga, som hadde tatt seg til Europacup-finale om Storhamar hadde tapt med mindre enn fem. De tapte 9-1 mens hjemmefansen jublet for hvert baklengsmål. Det sier mye om mentaliteten der oppe. De har litt av det samme i vannet som man får i krana på Lillestrøm.
Derfor er det årets happening når Enga kommer på besøk, og det er noe spillerne våre må ta innover seg.
Og ja, vi starter kampen bra, og burde ledet før de får sjansen sin. Grundetjern var en konstant trussel, og spesielt på venstresida med Vini og Sørensen var vi farlige. Og Bjørdal lagde trøbbel for dem fra midten. Men som i Narvik igår, så er det en tidligere VIF-keeper som har årsbeste.
Også skjer det som dessverre skjer for ofte. Vi står høyt, mister ballen, og HamKam kontrer. Faktisk er vi tre mot en bak der, men vi er på etterskudd bak HamKams andre bølge, og alle forventer en tversoverpasning fra Lien. Men han lurer alle, inklusive keeper som står på feil bein, og setter 1-0. Da er det full låvedans med trekkspillmusikk og alt mulig.
Deretter jevner kampen seg litt ut synes jeg. HamKam drøyer tida (selvsagt), og får velvillig assistanse av dommer til å holde på med det, som vanlig i norsk fotball. De tar frispark på spillere som er iferd med å vende opp, og fratar oss mange kontringsmuligheter. Da er det ekstra viktig å peke på hvor frisparket skal tas, dommer, slik at det angripende laget ikke får noen fordel med å ta det raskt og fortsette angrepet. Klassisk.
Når vi endelig får rullet opp et fint angrep, så blir det mål. Et veldig fint mål faktisk: Bjørdal – Thorvaldsen – Grundetjern og 1-1.
Utover i 2. omgang synes jeg vi mister mer og mer grepet, særlig når Bjørdal går ut.
Også blir fyren som kalte oss «søppel» til TV2 før kampen matchvinner. Han jubler forbi hele bortefeltet mens Jesper Mathisen sitter på lufta og er fra seg av glede og kaller det et av årets øyeblikk i Eliteserien. Mens gutta våre står med hoftefeste og ser på. Jeg aner ikke hva vi gjort mot den fyren, men verden er full av hatefulle klovner.
Resten av kampen har vi ikke mye å komme med, faktisk er det HamKam som skaper sjansene. Kan dere ikke i det minste vise at dere bryr dere, i stedet for å gå å gjemme dere?
Hvis det sitter noen der hjemme og tenker at «de prøver ikke», jo det gjør de jo faktisk. I alle fall når vi har ballen i beina. Men jeg savner en edge eller en fandeninvoldskhet i det mentale, og når vi ikke har ballen. Vi er for snille. Legg merke til hvordan HamKam-spillerne henvender seg til publikum hele tida. Feiringene, og hvordan de tar av etter det er slutt. Jeg gikk fra kampen med en følelse av at det betyr mer for dem enn for våre spillere. Og DET irriterer meg mye mer.
Den eneste trøsten er at Ibrahimaj må bo der oppe. Vi kan dra hjem.
3 stjerner – Mathias Grundetjern – Tilbake i grevens tid. Bevegelig, farlig. Spiller hele kampen etter å ha vært ute lenge.
2 stjerner – Oscar Hedvall – Slipper inn to, og den første bør han nok ta selv om skytteren lurer alle. Får to stjerner av mangel på andre.
1 stjerne – Henrik Bjørdal – Det er skremmende hvordan vi ser ut med og uten Bjørdal.
