I morgen spilles den nest største kampen i norsk seriefotball

Lillestrøm, Åråsen: 3. mai 2015, Bidragsyter i NFFs veldedighetsarbeid. Foto: Grydis.no

Stedet
«Nest-største?», sier du?
«Hva faen, hva mener du nest-største???» sier bøfla på togstasjonen.

Ja, det er den nest-største kampen. Vålerenga – Lyn er den største kampen og den er et ekte derby i motsetning til alt tullet man mener derby i Norge, feks Bodø – Tromsø.

Det at Lillestrøm går i harnisk over at dette ikke er den største kampen er også en grunn til å si det. Fordi hele deres historie og eksistens er bygd på å hate oss. Det sier alt om hva slags folk de er der på andre siden av Rælingstunnelen. Enkle, smålige og humørløse. Vi mimrer med et smil om Frode Kippe som smalt døra igjen og gjemte seg på dass. Eller da de trykka t-skjorter med det skarpsindige ordspillet «vi denga enga».

Vi derimot? Vi hater alle, alle hater oss.
Klart det er surt om vi taper. Og det var surt sist vi gjorde det. Men vi rister det av oss, fordi vi har flere høner å plukke enn bare dem.

Etter å ha sett HBO-serien om gjengene i Oslo har jeg tenkt en del på arv og miljø.
Og det er ikke så rart at folk fra Lillestrøm er enkle og smålige. Det handler om arv (barn av andre enkle og smålige) og miljø. En sykdom, en smitte, en Lillestrømfitte. Den folkelige arven.

Når man vokser opp et sted nære Oslo og ønsker å være en by, men i likhet med alle andre steder i Norge (inkl Bodø, Bergen og Stavanger), men er bare en bleik kopi. I Lillestrøms tilfelle er man knapt et ark med en barnetegning. Ikke rart de har små visjoner og mye hat. De har ikke mye fremtid heller.

Lillestrøm er bygda for folk som ikke fikser Oslo. Bygda som bygger ut togstasjon, kulturhus og t.o.m. noen høyhus for å være mer urban. Som endelig har fått mer enn en kinarestaurant, men det blir like sjelløst som en harry versjon av CC Vest.

Laget
De rykka opp i fjor og har gjort det bra i år.
Femte plass med 9 seiere, 2 uavgjorte og 8 tap.
De siste fem seriekampene har de tre tap, en uavgjort og en seier, som riktignok kom i forrige kamp mot Brann borte, som jo er sterkt. De er breakeven med 26 mål inn/ut. Toppscorer er Fredrik Gulbrandsen med seks mål. De har tatt flere poeng (17) borte enn hjemme (12). Og Ruben Gabrielsen hater oss.
Mao klassisk Lillestrøm som stiller for å grinde oss ned med shithousery av en annen verden og fysisk spill.

Mens vi har blitt «pazza Vålerenga». 10 scora mål siste tre seriekamper og sluppet inn 11. En ganske vill måte å spille fotball på, men med en uhyre sterk lagmoral hvor selv tremåls ledelse til motstanderen er fullt håndterbart. Da bare scorer vi. 33 ganger denne sesongen. Bare de fire øverste på tabellen har scoret mer, pluss skarrepakket fra vestlandsbygda. Vårt kjente problem er at vi har sluppet inn 40….

Vålerenga koblinger?
I dagens a-lagstropp er det vel ingen som har spilt på Vålerenga. Det er fint, en mindre som scorer på oss.

Spådom:
Jeg håper og tror at våre spillere er mentalt klare for det som kommer, de blir tøft når en hel togstasjon som hater Oslo endelig får sjansen til å bli omtalt, ikke ignorert slik de blir 363 dager i året.

Også håper jeg at Johs ikke blir forsiktig, men holder på sin filosofi. Ikke la dem sette oss til veggs, la oss spille dem ut. Og kanskje vi bør håpe på at laguttaket går i retning av spillere som er villig til å gjøre det samme som bøfla på banen. Hisse de opp, ta noen gule kort og få dem til å ta et rødt eller to.

3-2 til Vålerenga. Mål av Sæter, Jarl og Grunde. Amen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *