Hvis du har fulgt Vålerenga mer enn en sesong vet du at laget vårt sjelden slutter å overraske. Det kan være både negativt og positivt. Eller begge deler ila en kamp.
Denne gangen ble vi vitne til noe av det sjukeste jeg har sett fra Vålerenga. Men det er jo lissom noe mange av oss sier, egentlig ganske ofte? Så var det spesielt? Vel, vi antar at historielaget og Jarle Teigøy kommer med spesifikasjonene, men etter en konsultasjon med elefanthukommelsen til Jørn kan vi faktisk ikke huske at vi har henta opp en tremålsledelse på bortebane i eliteserien ever? Granted, en kamp i Stavanger bølga frem og tilbake til 5-5, men ikke en strak opphenting.
Da står vi der med miraklet i Istanbul, da Vålerenga lå under med tre. Vel, det er bare å ta frem tekstblokka og skrive en låt om miraklet i Ålesund, sesongen 2026.
Allikevel var det ikke følelsen av seier vi dro med. Snarere en forvirring over hva i all verden som skjedde.
Etter en relativt rask og smidig reise med Bohembussen (avgang kl 0500, kiss my royal arse) var vi fremme på Color Line Stadion i god tid til kampstart. Med blandede forventninger. På den ene siden er Ålesund ganske crap, og vår gamle helt Zahid var med i troppen. På den andre siden var Ambina og Bjørdal ute, og vi er et humørsjukt fotballag.
Så tar det bare et minutt før Ålesund får en grei straffe etter felling fra Aaron, gitt. Som de setter. Derfra ut til pause er første omgang et sjøslag av ok offensive prestasjoner og svakt forsvar. Først brenner vi (Lucas) en (også fortjent) straffe. Så scorer Grundetjern sin første for dagen på retur av skudd fra Ofkir. Så goaller vertene to, deriblant en irriterende pen perle av utleide Elias Hagen som jubler litt for mye av den. Vi aner en viss bitterhet.
Vi reduserer til 3-2 med god prestasjon fra Lucas som tar en touch før han klinker den i kassa. Men Vålerenga svikter defensivt igjen og går til pause med 4-2.
Vi står på tribunen, forvirret over hva som skjedde med fotballaget vårt, det AaFK kaller en grillpølse (den er kokt) og restene av en underberger.
Vi bytter inn Westergaard og Sjåtil til andre omgang, og Strand flyttes ut av sentral midtbane der han ikke helt var i sitt ess. Dette resulterer i bedring, men ikke umiddelbart. Først slipper vi allikevel inn et altfor enkelt mål etter ti minutter.
Vi er lamslått på tribunen, åssen kan vi slippe inn 5 mål fra Ålesund?
Men så skjer miraklet i Ålesund. Ofkir regisserer fra høyre og serverer til Strand som setter den pent i nettaket fra skrå vinkel. 5-3.
Deretter er Ofkir på gang igjen, denne gangen fra venstre og Grundetjern styrer inn dagens andre. 5-4 og 19 minutter igjen av reglementert tid. Kan dette gå?
Kevin og Ola kommer inn, Vålerenga har trøkket mens vertene ligger rundt egen 16-meter og ser stadig mer stressa ut.
Fem minutter før full tid finner vi åpningen. Innlegget fra Strand går over feltet til Kolbein som legger inn lavt og hardt. Der styrer Lange ballen enkelt forbi keeper og Vålerenga har utligna kampen.
WTF?
Det blir ti hektiske minutter etter dette, AaFK tar initiativet, men våre menn anført av Aaron klarer å rydde unna.
Kampen blåses av og begge lags spillere ligger sjokkerte og slitne spredd utover kunstgresset. Det ser litt ut som et bilde av en slagmark fra den amerikanske borgerkrigen.
Hvis vi skal prøve å oppsummere følelsen etterpå er det først og fremst lettelse over at vi ikke taper. Samtidig har vi vært vitne til et Vålerenga som hadde null kontroll på midtbanen og ble overkjørt i forsvar. Derimot scora vi faktisk fem også. Bra mål. På bortebane. Etter å ha ligget under med tre.
Så vi er lettet.
Grundetjern var nok vår bestemann, han jobba utrettelig og putta to. Ofkir var også god, og regisserte to av målene, mens det første målet vårt kom som resultat av hans skudd. Også blir det Kolbein vi nevner. La opp til en og har stor kapasitet.
Epilog: i skrivende stund sitter vi tilbake på bussen, med tre timer igjen til trygge Oslo. Sebastian kjører en slags Stiv Stubsveen nattradio med søte ordspill og smoothe overganger mellom sangene.
Og vi er alle stolte av at vi så det bittersøte miraklet i Ålesund.
I Stavanger august 2014. Vålerenga leder 2-1 til pause. 2.omgang Viking utligner til 2-2. Så scorer Vålerenga 3 mål og leder 5-2! Til slutt ender det 5-5 etter at Viking utligner i det 90.min!