Pissa på i Molde

Ingen liker å dra til Molde. Ikke denne gangen heller, dessverre.

Etter et surt tap mot Viking, en litt surt uavgjort mot FRX og et jævlig surt tap mot Bøfla hadde man en viss uro over utviklingen poengmessig for oss.

Vi hadde ikke scora nok mål til å ta inn poengene, selv om vi skaper sjansene. Vi var den tredje svakeste klubben i serien på scoringer så langt. Samtidig ser forsvaret bedre ut enn på lenge, og vi slipper ikke inn mye. Der var vi faktisk tredje best. Så spørsmålet før vi møtte Molde: klarer vi å bygge på det vi har og knekke den kjipe nøtta Molde i Molde er?

Svaret ble nei. Til de grader nei.

Vi stilte med et bra lag, men med sykdom på Brice og Filip, mens Bully, Sæter og Ofkir var skada var benken kanskje et knepp svakere.

I det første kvarteret var det mye bevegelse i spillet og det er en ganske åpen kamp. Vi er litt frempå og har flere (halv)sjanser enn vertene. Men det blir stadig mer spill for Molde. Hedvall er på jobb og redder noen sjanser, men i det 21. minutt spiller Molde ballen gjennom vårt forsvar. Aaron er tilsynelatende på etterskudd og ballen finner en dust mer eller mindre alene med Hedvall. Han leverer en stor redning, men dessverre går returen til Gulbrandsen som lobber inn ballen. 1-0 og det kjennes litt forutsigbart ut. Møkk.

Vi ypper oss med et hælspark fra Bjørdal på kloss hold, de bryster ned et innlegg, leverer til direkte skudd og Hedvall redder. Det ser ut som at Molde spiller seg ut, mens vi mæler ut når vi vinner ballen. Men akkurat når du tenker at dette ikke er bra får vi det til. Det er rett og slett fyr i teltet på slutten, men på et par forsøk klarer vi ikke stokke beina til avslutning. Så blir Aaron med i angrep. Vi kjører et kjapt one-touch spill og det ender med at Lucas setter ballen i mål på sin første touch. Et nydelig mål og 1-1.

I pausen snakker vi om at det er en sterk mentalitet i laget som ikke rakner etter Moldes scoring. At vi kommer tilbake etter å ha blitt kjørt mye i første halvtimen. Vi er positive til hva som kommer. Så feil skulle vi ta.Vi snakker også om eksBøffel Gulbrandsen skulle vært utvist? Om man ønsker å ligge med Sjåtil?

Og om man egentlig kan sortere følelsene for Molde mest i forakt eller flauhet?

I andre omgang starter vi med Petter Strand for Sørensen (som var svak). Selv om det bare er i hodet, tror jeg. Strand markerer seg med en gang med å legge opp for Haren som avslutter, men dessverre ikke scorer. Så sprekker vi. Big time. Molde har ila kampen opptil flere strøkne pasninger. En av dem kommer på 51 min. Upresset får de lagt inn, Kiil er ikke oppi mann og de setter den. 3-1. Så tar det bare noen få minutter før de ruller opp nok et pent angrep, vi er på etterskudd og selvfølgelig scorer Bøffel-Gulbrandsen. Og etter 57 minutter ender vår klarering i at en dust fra Molde kliner til med et utagbart kanonskudd. 4-1. Vi har altså rakna totalt på seks minutter…

Vi prøver oss noen ganger, men det ender med en kontring på 86 minutter og 5-1. Molde vinner helt fortjent. De er ekstremt gode og presise i sine offensive pasninger. I denne kampen er de et godt fotballag som korrekt nok følte de hadde et mentalt overtak på oss.

Vi da? Ikke er vi gode til å ligge dypt og kontre. Ikke er vi gode i frispillingsfasen eller i offensiv sone. Grepet med å bruke Bjørdal bak spissen fungerer over hodet ikke. Relasjonene i det offensive er stort sett totalt fraværende. Vi tenkte at det vipper litt før kampen, men det er litt SOS over sesongstarten nå. Den kampen som kommer nå mot Kåffa kan rett og slett bestemme om vi er i bunnstrid eller ei.

Vel, ikke er det uventa at vi taper i dag. I Molde er vår statistikk nå fire seire, seks uavgjort og tjue tap på tredve kamper. Jeg var der ifjor, og jeg føler enormt mye med de som var der i dag. For man drar ikke dit med store forhåpninger. Det er så dritt at man skal måtte dra til en stadion i Norge, med en klubb som faktisk ikke fortjener å være i eliteserien, og hvor vi sjelden tar poeng. De har en stadion med plass til 12000 med en sexy beliggenhet. Men det er altså så jævla glissent der. Vi var ikke så mange som dro, allikevel var vi flere enn det såkalte Tornekrattet. Egentlig kunne de kalt seg Tornen, et kratt er de ikke. Men de er iallefall noen som synger, ift resten av det totalt kjønnsløse publikum. Pga bra akustikk kan man iallefall høre tromma… (Hei, Bergen)

Vel, til og med klubber som Sandefjord, Odd og Ranheim er mer interessante enn Molde. Molde. Bare si det det. Sakte. Du merker det? Det er ikke akkurat «slikk meg sakte på vorta» du uttaler. De skriker etter å bli sett. Feks når man ser reklamen de har på stadionskiltene om den kommende kampen mot Aalesund: «verdens vakreste derby». Really? Hva med «et lissomderby mellom en helt vanlig klubb og on klubb som skulle vært glemt og begravet?»

Molde er brødet du glemte i brødboksen. Molde er den neonfarga jakka du kjøpte for å jogge som er glemt i boden. Molde er kjønnsvorter. Molde er piss på kanten av doskåla. Molde er noe du egentlig ikke bryr deg om, men siden de er i vårt univers må man.

Vel, hvorfor er de fortsatt i eliteserien da? Vel, min teori er at Molde er gode på fotball fordi det ikke er noen som bryr seg, men de har penger nok. De har null press fra hverken media, sponsorer (det er noen få rike som betaler uansett) eller supportere (det er jo ingen der).

Jeg foretrekker å være en del av en klubb som alle bryr seg om, på godt og vondt. En klubb som veldig mange elsker og som mange hatere har bygd sin identitet på. Vålerenga definerer fotball i Norge. Molde definerer ingenting, de bare følger etter.

Forøvrig så jeg Kjell Magne Bondevik på fredag i Oslo sentrum. Helt sant. Da tenkte jeg på den gamle klassikeren: Det er bare en Kjell Magne. En pose med valium og stikkpille bak, Kjell Magne er et jævla nervevrak. Jeg humra stille

Bestemann var Lucas som virkelig er i form nå, men i dag hjalp det ikke. Bjørdal jobber, men var mindre synlig. Og Grundetjern jobber. Mer er det ikke å si.

En mager trøst etter 5-1.