Rammen var satt. Rosenborg har allerede kniven på strupen i sin andre kamp for sesongen mens Vålerenga ser ganske lovende ut. Legg på et litt halvglissent Lerkendal som har mistet troa på laget som vant serien 100 ganger på rad, og et Vålerenga som fyller mesteparten av bortefeltet så kan du se for deg at forventningene våre var ganske store.
I en kamp der hjemmelaget prøvde så godt de kunne, men allikevel kom til kort når det gjaldt, så var det Vålerenga som trakk det lengste strået og leverte de nødvendige avslutningene når det trengtes. Strengt tatt kunne vi ha putta flere selv om sjansene våre ikke var mange.
Førsteomgang starter veldig bra for Vålerenga og vi produserer noen ganske store sjanser. Filip er frisk og rask, men mangler det lille ekstra killerinstinktet foran mål. Det er litt som at han nøler når han først får sjansen. Vi tenker han trenger bare å få inn en så vil det løsne som bare f***. En slags jomfrudom i 2026-sesongen. Utover i omgangen blir hjemmelaget skarpere og vi skal være ærlig nok til å si at det er fint at det ikke står noe annet enn 0-0 til pause.
I andre omgang er det mye kjør fra bartelaget igjen, men Vålerengas midtbane og forsvar er gode til å holde unna når det gjelder som mest. 59 minutter ut i kampen ender ballen hos Carl lange på hjørnet av 16 meteren som velger å gå for det: Han klinker til ballen går i nærmeste stolpe og inn i mål uten at keeperen har en sjanse til å stoppe det. Et klassemål. For mitt vedkommende har jeg vært litt skeptisk til Carls rolle defensivt på midtbanen. Men det er bare å pakke inn den skepsisen når Lange er så j***** god offensivt som han er.
Bøndene er rysta og prøver så godt de kan å løfte seg. Men bare fire minutter etter at en av våre seks dansker har scoret er det en ny situasjon i Rosenborg sin 16-meter. Ballen ender ute hos Ivan Næsberg rett innafor boksen. Har kliner kontant til og det står 2-0 til Oslos stolthet. Jeg er rørt.
Derfra og ut holder vi rett og slett stand. Rosenborg har 13 avslutninger i løpet av kampen, men bare en av de er faktisk på mål. Mens vi har 10 avslutninger hvorav sex er på mål. Ja, jeg skriver sex ikke tallet 6, fordi Vålerenga er sexy giftig i dag.
Vålerenga rir seieren hjem og vi kan glede oss over at laget fra provinsen sliter så j***** som de gjør. I en sånn seier er det mange som er gode, men vi løfter fram de som har spilt i forsvar denne dagen. Ivan Näsberg var vår beste mann kjapt fulgt av Sjåtil som leverte årsbeste og ser ut som en helt annen spiller enn i fjor. Og ikke minst vår keeper Oscar Hedvall som nok en gang er knallhard i feltet og skremmer vannet av spisser fra hele Norge og utlandet. Vi glemmer heller ikke Carl Lange sin innsats i denne kampen.
Til slutt vil vi gi stor kudos til Rosenborg sine supportere. Selv om de ikke fyller sitt felt synes vi det var veldig lurt å lage en tifo som er miljøvennlig og kan brukes også i neste hjemmekamp (Og forhåpentligvis hele sesongen). Trodde ikke bønder brydde seg om miljø, egentlig.
Stjerner:
Ivan Näsberg 3
Håkon Sjåtil 2
Oscar Thore Hedvall 1
Lo godt av det siste avsnittet der.
«På tide å våkne» kan nok brukes av Kjernen en god stund fremover, ja…