En stormete uke er lagt bak oss, hvor kommentarfeltene fråder og media skriver krisesak på krisesak. Plutselig er det journalister fra de store mediehusene fra Valle igjen. De har vi ikke sett siden forrige krise.
Det er ganske sårende å se noe du er glad i bli dratt igjennom dritten i media. «Kaosklubben». «Vålerenga-Krise». Det virker som de finner glede i det, og det provoserer meg. Danser på grava før vi er i den. Men når ting går bra, eller greit, så er de ikke der.
Vi så det også under kampen. Når vi lå under lå Vålerenga på front på alle nettavisene. «VIF-krisen fortsetter» – «Krisa forverres». Hvert eneste spark på ballen er ny oppdatering om at nå går det så jævlig til helvete på Valle. Hovedstadsklubben. Bygde-Norge sitter og storkoser seg og humrer mens de vipper laksen til overskriftene journalistene spyr ut.
Men etter 92 minutter: I felt a great disturbance in the Force, as if millions of voices suddenly cried out in terror and were suddenly silenced.
Det er lyden av alle grinebiterne, haterne, rasshøla og idiotene som plutselig klapper igjen. Mens bortetribuna som koker. Fordi som Moesgaard sa: Kanskje vi alltid kommer til å være en kaosklubb, men vi må være en kaosklubb MED RETNING.
Jada, isolert sett er ikke 2-2 mot Sarp noe sånn spesielt. Men med tanke på alt som er skjedd, sagt og skrevet så er det en liten seier å komme tilbake sånn.
For selv om vi er glade i Bjørdal, så har vi nå en ny kaptein. Han er fra Klemetsrud, har skjegg, og har spilt i kaosklubber ute i Europa som får Vålerenga til å se ut som Hødd. Har du avgjort Nicosia-derby, møtt Olympiacos med Panathinaikos og spilt flerfoldige Beograd-derbyer for Partizan, da er Sarpsborg og han fyren med Cowboyhatt nede ved hjørneflagget peanøtter.
Det er Åråsen også forøvrig.
Vi har også en kjapp kantspiller ved navn Dennis Gjengaar, og en kreativ, ekstremt spillesugen midtbanespiller som heter Odin Thiago Holm. Og jaggu har vi ikke en trønder som spilte Vålerenga kjerke i bilen når TV2 dytta huet inn i ruta hans for å høre om han var på vei bort. Og 15 år gamle Rajkovic som hadde sitt beste innhopp hittil.
Sjelden har en opphenting til 2-2 vært så deilig.
Det er utrolig hvor mye en scoring kan prege humøret. Og ja, vi er langt fra ute at trøbbel enda. 10-11 i målforskjell på de siste tre seriekampene er helt mentalt.
Men stallen er ikke helt krise, HVIS en del av de spillerne vi trenger nå får fart på kroppen sin. Zahid som nyslått kaptein må holde 90 etterhvert. Vi trenger en Odin Thiago Holm som kan stå lenger – håper virkelig du har fått orden på beina nå. Og vi trenger at Ole Sæther blir frisk. De tre kan være med å prege høstsesongen, og det trenger vi.
Vi sier som Moesgaard sa til TV2 i kveld: – Bryr meg ikke om de som ikke er her.
*** Ghayas Zahid
** Petter Strand
* Gabriel Rajkovic
Bra skrevet, Skog! Nå ser vi fremover. Synes Aaron Kiil Olsen og Ole Sæter fortjener kred i dag også Aaron som blokkerer skudd nede i feltet, vinner dueller og Ole med assist på 2-1, ser at han er et uromoment for stopperne til Sarpsborg.
Ole Sæter må starte mot LSK. Argumenter:
1. Han trives på gress etter tida i RBK
2. Han er duellsterk, noe som bidro stort til søndagens opphenting, og det kan være viktig mot forsvaret til LSK. Han kan terge Ruben Gabrielsen både fysisk og mentalt
3. Han (virker som at) ELSKER slike oppgjør, og dette blir hans første mot LSK da han skada seg uka før hjemmederbyet i april
4. Han er en ikke skada enda, og hvem vet når neste kommer. Bruk han mens vi kan
5. Ha Gjengaar og Rajkovic som innbyttere mot slitne LSK bein. Ville altså startet Sæter og Grundetjern sammen på topp.