Det har vært litt av noen uker for både Moesgaard og gutta. Spillerne har hatt tre forskjellige kampledere, mista trener og asstrener, og fått inn en ny fyr som har vært mye borte pga Pro Lisens-kurs. Før Start-kampen hadde han vært med gutta i kun fire dager.
Ikke optimalt, men jeg tror folk overvurderer hvor fort det er å snu skuta dersom man tror at Start-kampen er et ultimate uttrykk for hvordan fotball Moesgaard vil spille. Faktisk, hvis du baserer at VIF har ansatt feil trener på bakgrunn av det, så må du være på en planet uten mye oksygen.
Men det er merkelig hvordan ting kan snu. Fra en kaoskamp som kunne gått begge veier (som heldigvis vippet vår vei) til en gjeng redde pingler som triller ballen sidelengs mens frontrekka står feilvendt stille, til det som var en ganske bra gjennomført kamp mot en relativt svak motstander.
Vi skal være bedre enn KBK alle dager i uka, men det samme sier vi om Start. Realiteten er ofte annerledes.
Uansett, denne gangen var det en fornøyelse å se at gutta går rett i strupen på KBK, og scorer på første muligheter før det er gått 50 sekunder. Eventuelle gufne planer KBK hadde om å shithouse seg til ett poeng gikk rett i dass. Jeg så faktisk nesten ingen på KBK som hadde krampe i den kampen. I motsetning til Start, som lå nede med krampe og dødelig skade bortimot 15 ganger i løpet av kampen. På hjemmebane.
Anyway, det var også en fryd å se at Ambina var tilbake i godt slag, noe som inkluderer alt fra det mest geniale til det minst geniale, med høy innsats uansett og en hasardiøs tofotstakling som tilsynelatende er milimetre unna direkte rødt.
Det var en fryd å se herr og fru Dønnum tilbake, med førstnevnte i capotårnet
Det var en fryd å se Bjørdal tilbake til sitt vante jeg dypt på midten
Det var en fryd å se Filip virkelig ville igjen
Det var en fryd å se Kiil Olsen sette norgesrekord i 60-metern
Det var en fryd å se Kolbeinn spille som kanskje beste kamp i VIF-drakta og krone det med et vannvittig flott forarbeid før han spiller frem Westergaard perfekt.
Det var en fryd å se Grundetjern presse som en gærning og løpe som en veddeløpshest
Det var en fryd å se Carl Lange plutselig se ut som Francesco Totti
Det var en fryd å se Hedvall ta fram sin beste Peter Schmeichel-imitasjon
Det var en fryd å..
Ok vi skal kanskje roe oss helt ned. Men det er deilig å gå inn i den ufrivillige VM-pausen med litt lavere skuldre, vel vitende om at Moesgaard nå får flere uker til å bli kjent med gutta og de med han, for etter VM så går det slag i slag til langt utpå høsten.
Som Moesgaard sa i garderoben: «This is our look, this is our style. The feeling you have in your legs now Carl is a every week experience. Thats how we play. Thats how we run»
Stjerner: Mange som kunne fått i dag. Men mine tre går til
3 stjerner: Lucas Ravn-Haren
2 stjerner: Kolbeinn Finnsson
1 stjerne: Carl Lange
