Taggern
Vi starter friskt og kjører over dem, og resultatet blir et velplassert mål av Lange.
Vi virker solide, men ila omgangen mister vi mer og mer av initiativet. Sandefjord er først farlig på de seks cornerne (!) de får, deretter blir de sterke i banespillet foran vårt mål også.
Egentlig kunne de lett scora to, men forsvaret rydder unna, særlig Aron er god.
Det virker som de kommer for lett gjennom sentralt. Og jeg savner arbeidskapasiteten til Bjørdal eller Strand der, om vi skal spille defensivt og ikke ha initiativet. Bjørdal er forøvrig god som vanlig. Men jeg tenker endringer må gjøres i pausen så vi enten demmer bedre opp eller tar tilbake initiativet. Ellers scorer Sandefjord.
I andre omgang gjør vi ingen endringer fra start, men vi gjenvinner initiativet i kampen. Uten resultat er det gjestene som tar over og etter et kvarter får de (korrekt dessverre) en straffe etter at ballen spretter i hånda på Ivan. Men vi har keeper. En dansk gigant som redder ballen i stolpa og ut.
Etter dette virker det som de malingssponsede mister motet. Omgangen preges mer og mer av oss, som er overraskende gitt score. Vi er best i angrep, ikke forsvar, så det passer opp. Men hverken Sørensen, Bjørdal, Strand, Sæter eller Gabriel klarer å score selv om alle er nære.
Det lille hvaltemmerne får til blir kontant stoppet av banens bestemann, Oscar Hedvall.
Sandefjord var ikke noen pushover, men selv om vi hadde en svak halvtime i første omgang vinner vi fortjent. At ikke det ble flere mål for noen av lagene er pga svake prestasjoner foran mål fra angrepsspillerne eller sterke prestasjoner fra forsvarsspillerne. Aaron (og Ivan) var tøffe og gode. Lange får også pluss for sitt fine mål.
Bekymringen var at på tross av en god Westergaard virket midtbanen litt svak uten grøftere som Ambina eller Bjørdal. Det fikser vi nok.
Til slutt: for en nydelig og Oslo-kjærlighetsfylt tifo. Velkommen til Tigerstaden, bønder.
