Vålerenga – Sandefjord 2-1: Tre schwære poeng

Etter sommerferie og festival er det faktisk helt nydelig å være på stadion igjen. Selv om det er en kamp man også gruet seg til. Rett og slett årets hittil viktigste kamp. Vi møter et Sandefjord som ikke vinner borte, mens vi vinner lite hjemme. Og det skulle også bli Oscar Hedvall sin debut i laget.

Ramma var satt. Det er to lag som vil mye samtidig som de er litt nervøse. Det skjer mye det første kvarteret uten at det blir mål. Ofkir er på raid og innlegg, Sandefjord setter den i ramma fra kort hold etter litt slurvete klarering fra Kiil. Vi får et mål annullert fordi dommer mener det var frispark til gjestene i forkant.

Sandefjord kommer gjennom litt lett noen ganger, men Hedvall viser kvalitet og redder. De har ballen mest, men vi står veldig høyt, går i krigen og skaper panikk bak hos dem også. Gjestenes svar er å sparke med våre spillere over hele banen uten at det resulterer i noen kort, ofte heller ikke frispark. Det er mye irritasjon på banen og tribunen over dette.

Vi øker presset mot slutten av omgangen når vi begynner å ta igjen på det fysiske, blant annet fra Jarl. Uten at vi får kort heller. Jarl vinner en duell hardt og passer til Bjørdal, men et skudd reddes av keeper. Mot slutten av omgangen kontrer vi, men selv om Grundetjern sparkes ned igjen, denne gangen på kanten av 16-meteren blir det hverken straffe, frispark eller gult kort. Rart. Vi konstaterer i pausen at Vålerenga ikke slapp inn mål på de første 10 i denne gangen og feirer med kaffe.

Andre omgang blir mer jevn på sjanser, men det er vi som scorer. Ofkir får en kjempesjanse på et innlegg bare minutter etter kampstart, men er for tett på keeper som kjører parade.

Grundetjern fortsetter å rive og slite på Sandefjords forsvarere og til slutt gir det resultater: Vini kommer opp på siden og legger pent inn. Gjestenes midtstopper klarerer rett i beina på Mathias som scorer sikkert fra kort hold. Vålerenga leder fortjent og endelig etter 53 minutter.

For et gammelt hjerte tar vi dog ledelsen for tidlig, for det blir altfor spennende når vi skal forsvare en ledelse de neste 20 minuttene. Sandefjord skyter flere ganger. Noe blir lomper som Hedwall plukker eller fister over til corner. En lav og hard markkryper blir reddet av vår nye danske som gjør sin debut på strålende vis. Og holder med det vår ledelse.

62 minutter ut i kampen hadde deler av Østblokka planlagt en markering. På lørdag kom den triste meldingen om at Rune Romslo, trofast Vålerengasupporter, tidligere bartender på Bohemen og venn av mange hadde gått bort etter lang tids sykdom, 62 år gammel. Det var skrevet en egen hyllestsang til Rune: «Treffer’u på ei dame nedi Tennessee – Spør hun hvem er kjekkest i Oslo byyy – Da svarer hun kjapt – Det er ingen tvil – Det er Rune Romslo for han har litt stiiil – Runeeee – Ruuuune Romslo – Ingen er så kjekk som han!» Repeat.» Hvil i fred, Rune. Vi glemmer deg aldri.

Når vi nærmer oss 75 minutter er vi endelig tilbake på motstanderens banehalvdel. Først får Grundetjern sjansen igjen på lik måte som sitt mål, men denne gangen er forsvarer raskere. Så vinner Ambina ballen nesten på egen 16-meter, løfter blikket og sender avgårde en 60-meters pasning til innbytter Elias Sørensen som er alene med en forsvarer og keeper. På mesterlig vis holder han kontroll over ballen selv i tett duell med begge motstanderne og lobber over keeper og i mål. Flott mål av vår toppscorer, det sjette i rekken, og vi leder 2-0.

82 minutter ut i kampen skjer det noe svært uventet. Rohit Saggit deler ut kampens første gule. Endog også til Sandefjord!

Så kommer kampens rareste situasjon: Et innlegg fra gjestene resulterer i kaotiske tilstander i vår 16 meter. Alle faller, og en av gjestene tryner også. VAR vil sjekke og uforståelig nok (vi ser bildene på skjermen) gis det straffe. Som dessverre sitter. Igjen får man det gufne følelsen. Men selv om det blir hektisk en gang til i vår 16-meter holder vi stand med frenetiske blokkeringer og klareringer. Saggi blåser fire minutter over tiden og Vålerengas tredje hjemmeseier i år er et faktum. Tre utrolig viktige poeng. Mange av våre går i krigen, men særlig Bjørdal er en utrettelig fighter som også kan spille ball. Grundetjern jobber hardt og belønnes med scoring. Og Hedwall gjør en meget imponerende debut, kun et sleivspark på et utspill kan anføres. Og Ambina seiler opp som Vålerengas assistkonge.

Mange kandidater til stjerner i dag, men:

Stjerner:
3 stjerner: Henrik Bjørdal. Utrettelig, kreativ, sterk, evighetsmaskin.

2 stjerner: Mathias Grundetjern. Fysisk sterk, jobbert hardt på topp og er på rett sted til rett tid.

1 stjerne: Oscar Hedvall. Nær å holde nullen på debuten, inntil VAR bestemte seg for å ødelegge fotballen vår litt til. Flere store redninger, litt feil adresse på en del utspill, men har bra rekkevidde, kontroll i feltet og fremstår veldig trygg. Ny førstekeeper.