Det er ikke gitt at det går bra. Ikke i fotball. Faktisk vil nok de fleste fotballfans påstå at det går dårlig ganske ofte, selv de som er ganske privligerte. Men noen ganger så gjør det faktisk det. Noen ganger er det vi som har keeper med lim på handskene, baller av titan og flaks når vi trenger det. For oss er det ikke så altfor ofte, men dæven så deilig når det skjer. I dag var en sånn dag. Og denne helga var en sånn helg: Helga hvor Enga seiret på alle fronter.
Ett poeng på de tre siste seriekampene og nok en kjip cupexit mot nevemagnetene fra Fredrikstad er fasit på de siste fire. Så kommer medaljejagende Tromsø på besøk. Og mens vi har sliti de siste fire, har Tromsø fem strake seire med kun to baklengs. Og ja, de var gode, og vi sleit voldsomt i første omgang. Men for en gangs skyld var det vi som hadde marginene.
Men som jeg har sagt hundre ganger før: Marginer er noe du skaper. Desperate blokkeringer, tunge løp hjem, trykke til – da får du ofte med deg noe. Ikke alltid, men sjansen øker betraktelig. I dag er Ofkir en utrettelig eksponent for det. Gud veit hva de gjorde med han i Korea, men det er nesten så jeg vurderer å begynne å spise Kimchi. Det presspillet hans var helt enormt, og han får betalt til slutt med å bli matchvinner.
God keeper, høy innsats og litt marginer redder oss inn til pause.
I andre omgang er det et helt annet Vålerenga-lag som kommer på banen. Vi skaper sjanser, presser høyt og i en periode der så virket det faktisk som om Tromsøs keeper begynte å drøye tida litt. Mulig det var rundt da jeg sa til sidemannen at «Dommeren har faktisk descent kontroll i dag». Det skulle jeg ikke ha gjort. For etter det ble det sedvanlig hjerneblødning, og det haglet med kort. Joda noen av de er greie, men ikke alle. Hvordan det ender med 5 gule kort til oss i dag aner jeg ikke. Men vi overlever det også. Og vi overlever store Tromsø-sjanser, som da vi sover på frispark og de er alene med keeper. Men avslutningen er svak, og Hedvall tar den.
Så er det Promise som kommer innpå, og da blir det kaos på kanten. Og til slutt er det han som slår et fint innlegg inn som Ofkir smeller i nettet. Helt fuckings fantastisk. Og jaggu forsvarer vi oss ikke ganske bra når de får påfølgende cornere og trykk på oss også.
Dette var en deilig seier, og en jeg tror gutta lærer mye av. Det er ikke bare å reise seg opp igjen hver gang en får en på trynet. Men det å kjempe med ryggen mot veggen, få jevna ut kampen, stole på en god keeper, jobbe for hverandre, også få betalt. Det er priceless. Og for oss på tribuna er det den typen seire som er de beste.
Denne helga har damene nedsablet Bodø med 4-1, gutta slår Tromsø 1-0, og rett etter det slår hockey’en Narvik 4-1. Vålerenga – Nord-Norge: 9-2 sammenlagt.
Også må vi gratulere Brice Ambina med uttak på kameruns landslag. De møter Mauritius borte om fire dager, så jeg regner med han durer til Gardermoen om ganske kort tid. Deretter venter Angola hjemme mandag 13. oktober. Dersom Ambina klarer å etablere seg på landslaget venter afrikamesterskap i Marokko i desember/januar, også VM i Trumpistan neste sommer.
3 stjerner – Mohamed Ofkir – Helt enorm i dag, og endelig får han uttelling med scoring også.
2 stjerner – Oscar Hedvall – Holder nullen og gjør flere veldig gode redninger. Er helt der oppe med Ofkir. To nye stjerner i boka.
1 stjerne – Ivan Näsberg– Kunne tilfalt ca alle i baklinja i dag, men Näsberg får den på vegne av alle.
