VIF – FFK 1-1, to fulle menn?

Vi skulle få til noe mer, men også denne gangen slipper vi inn et mål i starten av kampen og gjør jobben tyngre. Vi får med oss et poeng (såvidt) og fortsatt lav selvtillit.

Før kampen tenker vi at dette er den tredje kampen mot lag som er svake på sine prestasjoner. Lag som er som oss, nervøse, og sliter med å få det til å løsne. Tapet mot Molde var skikkelig dritt, seieren mot Godset var herlig. Om vi vant i dag ville det blitt 6 poeng på tre kamper og jeg ville vært happy. Det ble 4 poeng og ganske meeeh følelse..

De fleste kampreferater denne lille karen skriver er i affekt. Men denne kampen var det vanskelig å komme i affekt over, rett og slett. La meg forklare:

Det tar bare to minutter før Storevik må i aksjon og redde. Bortelaget er aggressive og helt random lander ballen hos Rocco (FFKspilleren, ikke pornostjerna) som banker den inn, via en defleksjon på Hagen. Egentlig vanskelig å bebreide noen for den (og supportere elsker å bebreide), det er marginer og den veien ballen spretter. Men det blir jo ikke noe mindre surt av det.

Det tar et kvarter før vi skaper noe, men Hagen sitt skudd fra 12 meter reddes av keeper.
På det tidspunktet noterer jeg at vi ikke får igang vårt spill i det hele tatt. Det er rotete på matta. Vi klarer noen avslutninger fra Brice, Hagen og Filip, mens Storevik redder oss minst to ganger, enten det er sleivere han fister til corner eller lave skudd han blokker.

Men når det ser trått ut får vi til et minutts magi. Ballen vinnes av Mees på egen 16-meter. Ja, det er spissen vår som jobber defensivt. Han spiller ut til Lange som sender avgårde en nydelig stikker til Filip som setter fart fram til gjestenes 16-meter. Der legger han perfekt inn til duracell-kaninen Petter Strand som skyter direkte. Et langt mer vakkert mål enn det FFK leverte.

Og så er det pause.

Vi starter neste omgang med god fart, akkurat som om vi har skjønt at Byggmax-laget er skrot.
Men det gir ikke resultater, selv når Filip skyter rett utafor krysset. Jacob må stoppe et skudd fra 16-meter og et par minutter etter header de språksvake over åpent mål. De snakker rart og sliter enda mer. Heldigvis for oss.

Og det er litt tonen i det, andre omgang er litt som to fulle menn som slåss, men til syvende og sist klarer å blokke bakerst, enten det er Aron eller Jacob som rydde opp. Vi slenger inn Brajanac på slutten og Riisnæs på backen.
Sistnevnte får til et par anstendige innlegg, uten at førstnevnte klarer å utnytte de.
I kampens siste obligatoriske minutt gjør Storevik sin første feil, men det resulterer i nada heldigvis.
Istedenfor å stappe fløyta der sola ikke skinner blåser han av kampen og uavgjort er et ubestridelig faktum.

Her overlater vi oppsummering til en av vårt sportslige alibi i reaksjonen:

– Synes flere av gutta går i krigen i dag. Godt å se, vi redder et poeng. Ellers er det relativt jevnt, men FFK får vel mye tid og rom i 2. omgang – spesielt fra 50-70. Første omgang er vi derimot vel så gode, spiller hurtig og med bra intensitet. Klarer vi 2 gode omganger fremover blir vi gode.

Kusken vår har også litt input:
– Marginer er noe du skaper, og dette var et «game of inches».

Touche.

Og vi er alle i redaksjonen enige om at FFK er et stygt lag. Rent utenom at de faktisk ER schtøgge så spiller de akkurat så stygt og dirty som du kan forvente fra et desperat fotballag.

Da tar jeg meg i å tenke at vi også burde være litt mer dritt. Ingenting kommer gratis i Eliteserien.
Og vi har mye å jobbe med ennå, om enn vi fremstår mer solide defensivt. Har vi funnet vårt stopperpar nå?

Facebook

Twitter