Kampen ble spilt i skikkelig, skikkelig ufyselig vestlandsvær. Eller “passe greit” som de sikkert kaller det der borte. Les hele referatet:
Vi slapp til Haugesund ganske mye de første 25, mens vi skapte noen halvsjanser ved Omarsson og Lindkvist. Med litt mer tur hadde FKH tatt ledelsen. Etter en drøy halvtime vant Omarsson et frispark høyt oppe i banen. Daniel Fredheim Holm plasserte skuddet fint, men litt løst. Kjetil Wæhler kom på returen, men bommet. Stor sjanse, men Wæhler får veldig spiss vinkel og keeper er tett oppi. Etter dette ble det jevnere, og Haugesund-forsvaret viser svakhetstegn når vi går i angrep. Omarsson kommer blant annet (nesten) alene med keeper, men pasningen blir avskåret i siste øyeblikk. Det var mye rot fram og tilbake, men rett før pause setter vi i gang et pent angrep hvor FKH ikke henger med. Christian Grindheim får ballen fra Lindkvist umarkert i feltet og setter den enkelt i mål. Fint for han, som jobbet mye og fikk en del juling på midtbanen.
Lundström fikk seg en smell og gikk ut til pause, Simon Larsen kom inn. Omarsson ble også byttet ut med Braaten for å få mer muskler på topp i en kamp som ikke akkurat var preget av finspill.
Utover i andre omgang skjedde det ikke så fryktelig mye. Mange frispark, mye rot og en del halvsjanser til Haugesund var vel det hele, inntil Vålerenga tok en skikkelig frekkis etter 40 minutter. Vi har frispark høyt opp i banen, og Fredheim Holm later som han skal ta det før han plutselig stikker av. Pasningen kommer, og resultatet er et farlig innlegg og skudd. Bare en god redning hindrer oss i å sette 2-0.
Mot slutten av kampen fikk vi flere store muligheter til å kontre inn 2-0, blant annet ble Daniel Braaten vinket av for offside i det han satte ballen i nettet.
Det var ikke vakkert, men vi tar tre poeng på et ufyselig stadion i et ufyselig vær, job done.
Odd neste!
Jeg elsker dette laget ?