Få meg til å tro igjen, Vålerenga!

Ronny Deila, Vålerenga-Mjøndalen 1 runde 2019. Foto: Grydis.no

Derbytapet var et hardt slag for alle. Meg og. Hvor hardt? Det verste tapet jeg kan huske med Vålerenga siden 0-1 for Brann 20. august 2000. Vi hadde som vanlig høye forhåpninger før sesongen, men i august var det sportslig krise.

Halve Brann-laget var utslått med TWAR-virus. Dette var kampen det skulle snu på. Det er umulig å tape. Også skled Jokke Walltin i regnet, og Brann vant 1-0. Der og da var jeg sikker på at vi ville rykke ned. Jeg fikk rett.

Etter den Brann-kampen gikk jeg så i kjelleren at jeg ikke orka å stå opp dagen etterpå. Var sengeliggende i mørket. Klinisk deprimert gikk jeg ikke ut av døra på to dager. Da måtte ta et oppgjør meg meg sjøl: Jeg kunne ikke la Vålerenga prege livet mitt i sånn grad. Men jeg fortsatte å gå på kamper, som en pokerspiller som har lagt for mye i potten.

Og i kjent Vålerenga-stil vant vi jaggu serien også, noen år senere. Da ingen regna med det, med historisk lav poengsum. Det er sånn Vålerenga vinner. Når vi ikke skal vinne. Når vi er klokkeklare favoritter? Da kommer det en spektakulær nedtur.

Etter derbytapet har jeg følt på litt av det samme. Jeg har forsåvidt fungert i hverdagen, men all optimismen, gleden og spenningen jeg har følt på i denne sesongen har rett og slett dødd. Blitt helt apatisk. Også var det attpåtil tre ukers venting til neste kamp. I dag har jeg tusla rundt og glemt at det er kamp. Og vi møter Rosenborg.

Jeg vet vi har hatt oppturer. Men akkurat nå føles det å følge Vålerenga som livet til en stakkars ensom pensjonist som har forelska seg i ei dame på internett som ikke finnes. Hu smiler der borte, og sier hun skal komme på besøk. Og jeg sitter og sender penger, hele tida. Også kommer det noe i veien, kanke komme. Send mer penger, da. Moren min er syk.

Man tror liksom at NÅ – NÅ kommer hun. Hun som skal lande på Gardermoen og gjøre livet mitt perfekt. Denne vakre dama fra Moldova som vant en missekonkurranse i landsbyen, er utrolig god til å steike biff, og liker fotball. Men hun kommer jo ikke, fordi i andre enden sitter det bare et russisk troll med en PayPal-konto.

Jeg er jo lett å lure da. En usannsynlig seier på Lerkendal i dag, med skadepreget forsvar, i æreskampen til Nils Arne Eggen. Særlig vi vinner i dag. Men så er det jo Vålerenga. En seier på Lerkendal, så er trua tilbake. Jeg begynner å studere tabellen igjen, dagdrømme om seriemesterskap og europaturer.

Få meg til å tru igjen, da.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.