Spalta i Dagsavisen – fredag 10. juli: Jeg savner å dra på kamp

Ved noen anledninger blir ikke spalten vår i Dagsavisen lagt ut på nett. Her får du spalta fra 10. juli, til glede for nye lesere.

Det er kanskje lett å glemme men det er fortsatt unntakstilstand i verden. 

Som opplysning til deg som ikke har fått det med deg, og som en lett påminnelse til deg som kan ha glemt det. 200 tilskuere. Det er antallet tilskuere som får komme inn på norske stadioner nå i disse koronatider. Spiller ingen rolle hvor stor ditt lags stadion er eller om tribunedelene er separert fra hverandre. Fordi noen stadionanlegg er større enn andre, og sannsynligvis fordi man sparer penger på det, har flere av klubbene valgt å samle alle 200 på én tribune. Vålerenga inkludert. Dette er også kilden til manges frustrasjon. Hvorfor kan ikke de klubbene som har mulighet til det få lov til å åpne for flere tilskuere på andre deler av stadion? La oss si 200 på hver tribunedel. Det må da gå an så lenge det er plass til det, ikke sant?

Og dermed melder jeg til tjeneste som djevelens advokat, fordi dette dessverre ikke er så enkelt som det høres ut. Tro meg, jeg savner å dra på kamp. Jeg savner det så inderlig mye. Før forrige runde var jeg grønn av sjalusi på to av mine kolleger i Aperopet som begge hadde fått hver sin tribuneplass til kampen mot Aalesund. Du aner ikke gleden jeg kjente da klubbens mann for å få folk på tribunen, Morten Nydal, ringte meg personlig samme dag som kampen var og fortalte at jeg også skulle på kamp. Så den påfølgende skuffelsen da kona vekket meg fra min søte drøm, sånn at jeg skulle rekke å se kampen på skjermen. Hvis du trenger å få det inn med teskje så er det å kunne dra på kamp nå bokstavelig talt en drøm for meg. Så rent utenom at ting man opplever i sovende tilstand ikke nødvendigvis korresponderer med det som faktisk skjer i den virkelige verden, hvorfor er det problematisk å åpne for flere på tribunen? Siden jeg ikke har så stor kunnskap om hvordan det er andre steder i Norge, og fordi jeg egentlig bare bryr meg om Vålerenga, velger jeg å fokusere på hvorfor dette vil blir et problem i Oslo.

Det handler i det store og det hele om infrastruktur. Hvordan skal man håndtere de ekstra reisende til Valle? For min del er det ikke så stort problem. Jeg bor fem minutters gange fra stadion. Men Vålerenga som hele Oslos Eliteserielag vil dra tilskuere fra alle byens kriker og kroker. Ja, for ikke å snakke om utflyttere som lengter hjem til Oslo øst. Med andre ord vil utvidelse av antall tilskuere kreve ressurser til tryggere bruk av infrastruktur. Den enkleste løsningen ville tilsynelatende vært Ruter, men jeg tror ikke vi skal stole for mye på dem som en løsning i dette. Hvis du har vært passasjer på bussen eller T-banen i det siste har du kanskje sett at de har satt begrensninger for hvor mange reisende hver buss og togsett kan ta. Vel og bra det, men hvordan håndhever de det? Du kommer om bord på T-banen og på en plakat står det kanskje at det er en begrensning på 160 reisende, men du finner ingen informasjon om hvor mange som er på vogna i dette øyeblikket. Sånn jeg forstår det er jeg nødt til å telle selv. Hvis man er stor tilhenger av generaliseringen av fotballsupportere som litt dummere enn den generelle befolkningen, må man jo se at dette ikke vil gå så bra.

For vi kan ikke glemme hva alle disse begrensningene handler om. Covid-19. Det kan se ut til at Norge har fått sånn noenlunde kontroll på denne sykdommen nå, heldigvis. Samtidig er vi nødt til å skynde oss langsomt. Bare se på hva som skjer med våre naboer i sør, eller det ostepop-regjerte landet over dammen. Anerkjenner vi ikke hvorfor begrensningene kom i første omgang er det lettere å kjenne seg urettferdig behandlet. Mitt håp når koronatiden endelig er over er å oppleve at unge og gamle – som de i risikogruppa – samles på ny for å fylle opp tribunene. 

Jeg har likevel en slags løsning jeg jobber med, spesialdesignet for Vålerengas hjemmekamper. Det handler om å åpne en egen tribune for tilskuere som bor innenfor rimelig gangavstand. 200 lokale utvalgte som ikke setter større press på infrastrukturen. Selvfølgelig med noen krav om at man ikke går samlet i større grupper og at ikke alle kommer og går eksakt samtidig. Fortsatt litt detaljer som må jobbes med, men jeg tar gjerne en prat med deg, Morten Nydal, for å finne best mulig løsning.

Vi kan gjerne diskutere det på neste hjemmekamp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.