Farvel til en hedersmann

Erik Israelsson
Foto: vif-fotball.no

Erik Israelsson satte kanskje ikke preg på banen for A-laget, men han satte imidlertid preg på de rundt seg i tida hans i Oslo. Nå forlater han hovedstaden og vender hjem til Kalmar.

Skrevet av Frank Ove Hansen – frankovehansen@gmail.com.

Han fikk bare 18 kamper for Vålerenga etter overgangen fra nederlandske Zwolle i august 2018. Den høsten ble det 11 kamper fra start og han ble byttet ut i fem av dem. I 2019 startet han ingen kamper, og kom inn som innbytter bare sju ganger. Når man skal vurdere oppholdet til Erik Israelsson er det derfor lett for utenforstående å kalle ham en flopp. Men når man snakker med noen som enten har et verv i klubben, eller kan kalles over gjennomsnittet interessert i Vålerenga, får man omtrent alltid den samme beskrivelsen av ham:

– Han er en kjernekar!

Da årets spiller skulle kåres for 2019, kom han på andreplass på «konkurransepoeng»-lista, mens spillerne stemte han fram på tredjeplass som årets spiller.

Så hva er greia med Erik Israelsson?

Tungt

Når man går inn i garderobeområdet på Valle er det alltid en smilende lyslugg som hilser deg. Uansett om du er en lagkompis eller en supporter så får du samme Erik: En smilende, vennlig og fåmælt sjel. Men bak smilet har det ikke vært like lett å være Erik Israelsson. I et lengre dybdeintervju med Dagsavisen, forteller han om hva som har stått i veien for suksess på fotballbanen.

– Først og fremst har jeg slitt utrolig mye med selvtilliten på fotballbanen. Det har jeg gjort helt siden min tid i Nederland. I hele perioden har jeg kjempet og kjempet for å få den tilbake. VIF har støttet meg i det, men jeg har ganske enkelt ikke klart å løfte meg mentalt fra den utrolig tøffe tiden jeg hadde i Nederland, sier han til journalist Jørn Skjærpe på en sak som fortjener et abonnement på Dagsavisen i seg selv.

Karrieren startet i Kalmar før turen gikk til Hammarby i januar 2014 og så til nederlandske Zwolle i januar 2017. Med 114 kamper i Kalmar, og 88 kamper i Hammarby, ble det bare 19 kamper for Zwolle. Tida i Nederland satte tydelige spor.

Han forteller om frykten for å gjøre feil, frykten for å ikke være god nok, og hvordan det låste seg for han på banen. Plaget av dårlig selvtillit fikk de aller fleste Vålerenga-supporterne se hva som bor i 31-åringen. Men noen som fikk se hva han betyr var de som dro på kampene til rekruttlaget.

Trukket fram

I 14 av 26 kamper var han på banen for Vålerengas unggutter i Norsk Tipping-ligaen i fjor. Åtte ganger kom han på scoringslista. Som regel senker seniorspillerne seg et hakk når man blir vraket fra en start på A-laget og må spille på rekruttlaget. Men slik var det ikke med Israelsson. Selv om enkelte av medspillerne var nesten halvparten så gammel som han selv, gikk han alltid foran som et godt eksempel.

Da seriegullet, og opprykket, var i boks, tok trener David Ribeiro ordet i garderoben etter kampen. Han startet med å si at opprykket var en laginnsats og at han ikke ønsket å trekke frem enkeltspillere som hadde imponert. Før han gjorde nettopp det. Pekefingeren landet på en rødmende svenske i hjørnet. «Sånn! Sånn skal dere være om dere vil lykkes i fotballen!» sa han på litt gebrokkent engelsk, og snakket om profesjonaliteten til Erik. «Han klager ikke, han gjør det han blir bedt om å gjøre, og han gir sitt beste alltid og uansett! Hvis dere skal ha ett forbilde bør det være en spiller som Erik».

Det var ingen Al Pacino som talte, det var Vålerengas G19-trener som sammen med hovedtrener Tommy Berntsen hadde tatt rekruttlaget opp i PostNord-ligaen på første forsøk. Mens garderoben brøt ut i applaus, satt det en blyg svensk mann fra Kalmar i kroken og så nesten litt brydd ut. For det er sånn Erik Israelsson er. Han vil ikke stå i fokus, han vil gjøre jobben sin bra.

Skryter av Vålerenga

Kampene med rekruttlaget har også hjulpet han med å finne tilbake til seg selv.

– Jeg har hatt en fin tid her, selv om det kanskje høres litt rart ut. Men hele VIF har tatt hånd om meg fra første stund. Det er jeg takknemlig for. Og så vil jeg løfte fram rekruttrenerne her, David Ribeiro og Tommy Berntsen. De gjør en veldig bra jobb, en jobb som kanskje ikke alltid synes. Jeg vil definitivt løfte fram dem. Jeg spilte en del for rekruttlaget i fjor, og da begynte gleden ved fotballen å komme tilbake, sier Israelsson, sier han til Dagsavisen.

For en som rakk opp hånda og ba om å få spille på rekruttlaget, kom det heller ikke som noen overraskelse da han løp ut på kunstgressmatta for en uke siden da Fløya ble slått 1-0 i serieåpninga. Kampen mot Brattvåg i ettermiddag skal han imidlertid ikke spille. Hans siste dag i klubben var lørdag selv om han først er offisiell Kalmar-spiller fra 1. august.

Vi i Aperopet ønsker å takke Erik Israelsson for alt han har gjort for Vålerenga, og ønske han masse lykke til i hjembyen.

Saken er skrevet av Frank Ove Hansen som var med å grunnlegge Aperopet i sin tid. Han gikk så over til jobb i Vålerenga Fotball Elite, men på grunn av nedskjæringer ble han ikke med klubben videre i 2020. Som arbeidssøker i disse koronatider er han ute etter en ny jobb. Kan du hjelpe? Se hans LinkedIn her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.