Stabæk – Vålerenga 1-1: Feigt, slapt og skuffende

Nadderud har ca alltid vært en kryptonittbane for oss. Denne forbanna potetåkeren ute i sosseland. Det er som om hele stedet er forheksa. Et grusomt sted hvor fæle handlinger er begått langt tilbake i tid, hvor dårlig energi ligger igjen og suger livsgleden og energien ut av deg mens kråker sirker over og venter på at livskraften skal ta slutt. Mordor med tennisbaner.

Etter to skuffende uavgjort var det bare en ting som gjaldt. Seier. Og det starter jo lovende, med en islendinger som flikker til en annen, og 1-0. Nydelig, sikkert akkurat slik det ble tegna opp på forhånd.

Deretter kjører vi matchen noen minutter, før ting liksom begynner å dabbe av. Jeg har vanskelig for å se for meg at vi skulle ligge så dypt. Mot slutten av 1. omgang får Stabæk bare slenge baller inn i vår 16 hele tida. Og det blir nesten utligning, men Ivan redder med kneet og styrer ballen utenfor.

Da er det lov å regne med at gutta skal komme utpå igjen med litt mer offensivt mindset. Eller i det minste, hvis du skal ligge så lavt, så må man jobbe for å stresse Stabæk når de triller ball. Det ble det mindre og mindre av utover i omgangen. Ikke at Stabæk var så fantastiske, i perioder så det ut som to speilbilder som bare mista ballen til hverandre.

Men ettersom 2. omgang skred frem ble det mer og mer åpenbart at dette ikke kom til å gå. Først utligningen, også er vi bare heldige som slipper unna med 1-1. Gutta klarer å mobilisere litt på slutten, men det blir ingen virkelig store sjanser bortsett fra Bjørdals distanseskudd. Her var vi nær på å tape.

Dermed ser det nesten ut som vi har fått den klassiske høstknekken, dog litt korona-forsinka. Selv om bunnivået vårt nå ikke er i nærheten av så lavt som det var under Deila og Rekdal 2, så er det skuffende.

Nå er det tre kamper på rad vi ikke klarer å finne ut av motstanderen. Det virker som om oppskriften er å pakke igjen området på toppen av 16, så er ikke vi ikke kreative nok til å spille rundt.

Det er bare å glemme pratet om medaljer. Til mandag møter vi et Rosenborg som har hvilt ei uke. Det kommer til å bli brutalt. I tillegg har Odd to kamper til gode på oss.

Her må alle kluter settes til for å berge fjerdeplassen. Jeg vil til Europa. Drit i medaljene. Medaljene er kjørt.

Spillerbørs:

Kristoffer Klaesson – 6 BB – Kåler litt i starten, men det koster oss ikke. Gjør flere store redninger utover i kampen. Hadde han reddet scoringa hadde det vært rein bonus.

Christian Borchgrevink – 3 – Sliter. Mange av frisparkene og cornerne er for korte eller unøyaktige. Ikke glimrende defensivt

Johan Lædre Bjørdal – 4 – Skal ha mesteparten av skylda for baklengsmålet, da han feilberegner. Er en faktor på dødball ellers, header unna mye.

Ivan Näsberg – 5  – Redder scoring i 1. omgang. Blokkerer mange skudd. Er som vanlig kontant og resolutt. Har utviklet seg enormt i år.

Sam Adekugbe – 5 – Spiller bedre enn sist, slår greie innlegg og har brukbar kontroll bakover. Må ut med skade etter 73.

Matti Vilhjalmsson – 5 – Assist tidlig, og fortsetter å jobbe i kjent stil. Men det blir ikke noe særlig mer ut av samarbeidet med Ørnen. Ut etter 67.

Magnus Lekven – 4 – Spilte knapt en eneste pasning fremover i banen. Avskjærer mye og dekker mye rom, men som kreatør funka det ikke.

Henrik Bjørdal – 5 – Er seg sjøl lik, løper høyt og lavt og slutter aldri å jobbe. Men det blir ikke så mye sluttprodukt av det denne gang, men var nære med et skudd i stanga. En av våre bedre.

Osame Sahraoui – 3 – Blir løpende på tvers med ballen i beina. Fint å se på, men finner aldri ut av Stabæk.

Vidar Örn Kjartansson – 5 – Får seg endelig en scoring igjen, etter fire kamper han knapt har sett ballen. Dessverre så han knapt ballen etter målet heller.

Bård Finne – 4 – Bra første omgang, gjør mye bra. Men når det begynner å butte imot så sliter han mer, og klarer aldri endre kampmønsteret. Ut etter 82.

Innbyttere:

Herolind Shala – 4 – Inn for Vilhjalmsson. Skal tilføre løpskraft og fart mot slutten av kampen. Gjør forsåvidt det, men det blir lite sluttprodukt.

Felix Horn Myhre – 5 – Inn på backen etter 73. Holder tett bakover, og er med fremover men klarer ikke endre kampbildet.

Odin Thiago Holm – Inn etter 83. Viser tekniske detaljer på Sahraoui-nivå, men endrer ikke matchen.

Èn kommentar på “Stabæk – Vålerenga 1-1: Feigt, slapt og skuffende

  • 2. desember 2020 i 23:56
    Permalink

    Litt vel pessimistisk skrevet synes jeg. Skal ikke ha så mye å si om Rosenborg fikk hvile denne midtuke-runden. Er tross alt fem dager å hente seg inn på for Enga før kampen mot dem. Med seier på mandag, så er bronsemulighetene veldig gode. Uavgjort kan også holde. Rosenborg har bl.a Molde borte igjen og Odd får et tett kampprogram i innspurten (og kanskje redusert lag pga korona?). Og jeg tror ikke Kristiansund klarer å ta igjen de fire poengene de er bak Enga i løpet av de siste tre rundene.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *