Sesongberetning 2021: Juni – august

Foto: Eivind Hauger/Flickr

Sommermånedene er da sesongen begynte å slå sprekker. Vekslende resultater i kamp etter kamp med skuffelse, raseri og frustrasjon over både dommere, motstandere og egne spillere preger denne sommeren. En bitter skribent minnes alt fra angrep på keeper og drapsforsøk på Dønnum til mange tapte poeng. Og en fin tur til Belgia tross braktap.

JUNI

Etter en liten pause var det Viking borte som sto for tur. Dette er nok den kampen jeg var mest rasende for i hele 2021. Rett og slett på grunn av måten laget lar en mann pisse over hele seg. Veton Berisha styrte alt utpå der. Slapp unna med alt inklusive angrep på vår keeper, og gutta hadde ingen svar. De mistet fokus, og dommeren lot han holde på. For å krone det hele scorer sutrekoppen Samuel Fridjonsson – du husker han som gikk rundt en hel sesong og var fornærmet fordi han måtte spille på rekruttlaget? Han kom med ufine gester mot Vålerenga-benken selv om den eneste personen som var igjen fra hans tid i klubben var keepertrener Gjermund. Helt hinsides, på mange måter. Vi tapte 4-1. 

Noen dager etter denne ydmykelsen ble Vålerengas motstander i Conference League trukket. Etter grupperingene var gjort kunne vi fått Gent, AGF Aarhus, Dudelange, Hibs eller Santa Clara. Sportslig sett var vel AGF Aarhus eller Dudelange å foretrekke. Grunnet koronadriten ble det ingen samlet reise uansett, så en tur til Azorene var heller ikke særlig attraktivt. Dyr og langt og reise for laget også, samt vanskelig motstander. Men nei, motstanderen ble KAA Gent fra Belgia. Sportslig sett vanskelig, men et utmerket reisemål dersom folk hadde fått reist. Noen av oss gjorde det allikevel..

Som om ikke Viking-kampen var frustrerende nok, så var det åpenbart nå Vålerenga-spillere fritt vilt. Odd-spiller John Kitolano meldte før kampen at han skal ta Dønnum. 20 minutter etterpå er Dønnum ute med skade etter en svinetakling av en annen verden fra Kitolano. Rødt ti av ti ganger, men premieres Kitolano med gult kort – samme straff man får hvis man drar av seg drakta etter scoring. Da hadde allerede Udahl gitt oss ledelsen 1-0. Odd utlignet på straffe, etter vår venn Kitolano ble felt innafor 16 tidlig i 2. omgang. Senere ble vi snytt for straffe, slik at Svein Oddvar Moen kostet oss klokkeklare to poeng. Senere kjører lokalavisene i Telemark full sak om hvor fælt det var at Kitolano ble “hetset” av publikum fordi han fikk pipekonsert etter å ha smadret vår beste spiller. Han ble selvsagt også kåret til kampens beste spiller av Odd selv. Kampen endte 1-1. 

Bare fire dager senere tok vi imot selveste Bodø/Glimt foran nå 2000 tilskuere, Denne kampen var faktisk utrolig bra. Høyt tempo, to raske lag, og et Vålerenga som periodevis kjørte Glimt. Dessverre blir vi igjen lurt av dommerne, da en onside Henrik Udahl gir oss ledelsen fra et Layouni-skudd som spretter av et Glimt-bein. Dommer mener han sto i offside. Vi skapte mye i 1. omgang, men fikk ingen scoringer. Ola Solbakken ga Glimt ledelsen i 2. omgang på en corner, før Tollås satte en superdeilig utligning da han var oppe og lekte spiss. 1-1 og tre JÆVLIG frustrerende kamper som ga alt for få poeng.

Foto: Eivind Hauger/Flickr

Etter dette var det med bange anelser vi reiste til Nadderud. Kryptonittbanen vi hadde kun fire seire på 24 forsøk på. Og kampen var seig, kanskje ikke så overraskende etter tett kampprogram i lang tid, og nå på en dårlig gressbane. Vålerenga presset lenge og Stabæk klarte sjelden å være farlige på kontringer, men det ble litt for puslete. Mye småspill, få store sjanser. Tidlig i 2. omgang ble vår venn Marcus Sandberg utvist, og en purung keeperdebutant kom inn for Stabæk. Da er det jo bare å vente på at de skal vinne 1-0 og at han står en kanonkamp. Det gjorde han forsåvidt også, frem til han ikke gjorde det lenger. Borchgrevink utnyttet feilen hans etter 86, før Osame dro av hele Bekkestua og la inn til Seedy. Vi vant 2-0. 

Det lå i korta at Dønnum skulle gå i sommervinduet nå. Han hadde fornyet kontrakten slik at vi skulle få penger for han, og dermed så de etter erstattere. Albin Mörfeldt skulle være en ung, talentfull kantspiller som nylig hadde fått debuten sin på U-21. Han hentet vi fra Varberg. Siden så vi han knapt, bortsett fra på Vålerenga 2. Og da var det ikke superimponerende, men vi får håpe han tar et steg i 2022. 

Felix Horn Myhre dro til Brann for å rykke ned, og Sakarias Opsahl reiste til Tromsø. Amin Nouri, som hadde vært på utlån et par sesongen skrev på for Sogndal.

Damer:

Damene fortsatte sin ferd mot verdensherredømme ved å fortsette sin seiersrekke fra sesongstart.
Borte mot Kolbotn ga dommeren en gavepakke til Kolbotn ved å gi en straffe som aldri eksisterte. Hvis dette er nivået på hva som skal gi straffe, så ville det blitt 5-6 straffer til begge lag i hver eneste kamp. Vålerenga sliter med å få til mye, men blir i andre omgang tatt innenfor 16 meteren og etter å ha tenkt seg om lenge, gir dommeren straffe. Vålerenga kjører kampen videre og setter fortjent seiersmålet etter keeper gir retur på frispark. 

Hjemme på Intility blir først Arna-Bjørnar for svake og taper 2-0 før Vålerenga viste Klepp at de antageligvis ikke var gode nok for Toppserien og sendte de hjem med 7-0-tap. Klepp rykket forøvrig fortjent ned. I månedens siste kamp reiste jentene til Nadderud og holdt lekestue med Stabæk 0-5.

JULI

Etter en mildt sagt frustrerende måned som endte med en sjelden halvveis snubleseier på Nadderud skulle det bli Sarpsborg 08 hjemme, med Dønnum fortsatt ute. Det bare MÅ bli mål det? Men så er Vålerenga Vålerengelske, og overrasker når man minst venter det: Gutta kjørte over et nitrist Sarpsborg 08-lag, med sine utrolig stygge bortedrakter. Henrik Udahl scoret to fine goalgettermål og viste at han nok burde fått mer spilletid utover høsten da Ørnen kom tilbake. Deretter var det en frisparkperle fra Borch, før Odin Thiago Holm kom rett inn og satte et skikkelig fint punktum. At vi rota inn et mål på slutten spilte ingen rolle. 4-1 i sommervarmen, og Enga var tilbake – eller?

Foto: Eivind Hauger/Flickr

Bare fire dager etter nedsablingen av Østfold var det Godset i Drammen, og plutselig var vi tilbake til noe litt energiløst og uggent. Det startet dog greit, men så kommer det den ene glippen da Fred Friday får skru ballen i motsatt hjørne mer eller mindre upresset. Resten av omgangen er vi ganske borte, men i 2. omgang utligner Bjørdal til 1-1 på en retur. Resten av 2. omgang ga egentlig bare en følelse av at vi kom til å tape, og rett før slutt får Friday heade inn en ball helt fritt – men det var offside. Fra nedsabling av Sarpsborg til en heldig uavgjort i Drammen, der altså. 

Og frustrasjonene skulle fortsette. Etter at noen hadde brukte ordet “hore” på kvinnekamp var det klart for derby mot et seigt, jævlig Geir Bakkette LSK. Vålerenga trillet ball, men fikk ikke til noen verdens ting. Vi er jo vant til at LSK er et tregt lag som driver med etterslengere og faenskap, men dette var noe helt annet. Det var tidsdrøying og skadefaking på Haugesund-nivå. Absolutt alt ble gjort for å holde tempoet nede, også slo de kontringer med Lehne Olsen som prøvde å lure offside-fella. Det ble 0-2 til pause, og da kom Dønnum innpå for første gang siden han ble kvestet av John Kitolano. Ut gikk Tobias Christensen, som så ut i hele fjor som han har mye fotball i seg, men han bare får det ikke til å stemme på noe vis. Uansett, det ble mer fart nå, og selv om LSK fortsatt var ekle var det VIRKELIG fortjent da Dønnum løper inn på lengste og setter et innlegg fra Osame som Udahl takk og pris lar gå. Etter 83 minutter er det Bjørdal som henter en ball nede i banen, spiller Dønnum som lobber den perfekt igjennom til Udahl. 2-2. Takk og fuckings pris. 

Så da var det over, hva nå da? Haugesund. Borte. Vanligvis ensbetydende med kulde, drittvær og generell drit. Denne gangen ble det også drit. Her var det en utrolig svak opptreden hvor vi omtrent ikke skapte noe i løpet av hele kampen. Allikevel tok vi ledelsen på ei billig straffe (Dønnum) etter 53, men den ledelsen holdt vi bare i ett minutt – og deretter ble vi overkjørt. Fælt å se, at vi spiller en av årets svakeste kamper rett før vi skal til Belgia. I det som skulle vise seg å være Aron Dønnums siste kamp for Vålerenga – for denne gang. 

For til Belgia skulle vi, i alle fall vi som var idioter nok til å reise på en kamp vi ikke var velkomne på. I Belgia var det ikke lov med bortefans, derfor fikk Skog fikset seg akkreditering som prestisjetung sportsblogger, sammen med et par-tre av Aperopets venner. Han ene ble faktisk sportsfotograf, fikk på refleksvest, og ble sendt ned på indre bane med et lånt kamera han ikke visste hvordan han skulle bruke. Det skal også nevne at denne gjengen hadde drukket lokalt hjemmebrygg i parken i timene før kamp. Utrolig nok slapp vi unna.

Det gjorde også et lite knippe Vålerenga-fans som helt tilfeldig kom i kontakt med supporterkoordinatoren til KAA Gent på en pub. God stemning til tross: Jeg sa til de lokale journalistene før kampen at “denne vinner dere 4-0. Vi er i dårlig form og sliter enormt på naturgress – men hjemme kommer vi til å vinne. Ikke like mye dog, så dere går videre”. Her startet Fagermo med Seedy Jatta på topp, deretter fulgte gutta opp med å ikke spille ballen i bakrommet til han en _eneste_ gang. 4-0 ble det, kunne blitt mer.  Dønnum var borte, og nå forsvant Klaesson og Adekugbe også. Vi fikk dog inn Leonard Zuta, som skulle vise seg å være en veldig fin tilvekst på venstrebacken. 

Etter å ha nedsablet en lokal breddeklubb på et kokvarmt Bislett, skulle andre halvdel av min profeti til de belgiske journalistene slå til. Et Gent med lave skuldre og en del utskiftninger skulle spille bortekamp på kunstgress. Nå var Vålerenga med overskuddet tilbake. Gent ble fullstendig utspilt, og bare tilfeldigheter tilsa at det ikke var mer enn 1-0 til pause. Det burde nok vært 2-3. I 2. omgang blir det mer jevnt da bortelaget åpenbart har fått seg en oppstrammer. Kjetil Haug står meget bra og etablerer seg mer eller mindre som førstekeeper med en gang, men dessverre får vi ikke 2-0 før vi setter en corner etter 80. Ut av Europa på første forsøk. 

Damer:

I juli skulle damene vise styrke mot de andre topplagene, først ut var Rosenborg på Intility. Kampen bølger frem og tilbake, før vi tar ledelsen etter en corner. Men i andre omgang mister vi det dessverre helt, mens Klanen synger “Vi er seriemestere” klinker Rosenborg inn utligninga hardt rett under tverrliggeren. Et bra skudd, men den kunne vært redda. Vi får straffe men velger å skyte midt i mål på en keeper som knapt rekker å slenge seg før ballen treffer henne. Og da skjer det selvfølgelig at Rosenborg scorer på overtid og vinner 2-1. 

Borte på Stemmemyren, i helblått, er vi med de første 30 minuttene og har muligheter til å ta ledelsen. Men etterhvert blir vi rett og slett kjørt over av et bedre lag. og taper 3-0.

I det NRK-sendte oppgjøret mot LSK kvinner fortsetter vi å være ineffektive, vi skaper sjanser med avsluttningsferdighetene er ikke bra nok. Kvaliteten på avslutninger i denne måneden gjør at vi spiller oss ut av gullkampen. LSK tar ledelsen på sin første sjanse etter at vi har brent 3-4 store muligheter. LSK var nære ved å gå opp til 2-0 da ballen er langt uttafor sidelinjen men assistentdommeren klarer ikke å se det, mens forsvaret til Vålerenga ikke følger følger regelen om å spille til dommeren blåser. Mot slutten av kampen legger vi inn i feltet til LSK, forsvaret klarerer ballen i hodet på Cubafoten og ballen går i bue over en utspilt LSK keeper. Et noe heldig 1-1-resultat sett i lys av hvor utrolig ineffektive vi var.

AUGUST

Første august skulle vi møte nok en oslobasert breddeklubb i cupen: Ullern. Og denne gangen var det et tregt, sløvt Vålerenga vi fikk se. Selv om vi tok ledelsen etter 82 så klarte Ullern å utligne. I ekstraomgangene virket det som gutta tok tak, dog. 3-1-seier, men nok en gang sving i prestasjon. 

Som om ikke det var nok at vi mista Dønnum og Klaesson, nå var også Borchgrevink ute med skade. Derfor hadde vi hentet inn danske Nikolaj Thomsen på lån. Han er midtbanespiller. Men vi mente han kunne spille back, men det kunne han ikke. Dette er en leieavtale jeg aldri kommer til å forstå. Mathias Dyngeland kom også inn slik at vi kunne ha to seniorkeepere, og han skulle vi å bruk for senere. 

Men det var Kjetil Haug som startet på Alfheim da det ble 1-1. TIL tok ledelsen etter 65 før en råsterk gjenvinning av Oldrup blir til gjennomspill til Bjørdal som setter den pent. Faktisk en utrolig fin scoring. Men 1-1 holder liksom ikke om man skal være med i toppen. Siden juni har det vært åpenbart at dette laget droppet for mange poeng, og nå var vi uten førstekeeper, høyrebacken og vårt fremste angrepsvåpen. 

Da blir resultatene deretter. Det startet lovende mot Viking med Osame som chipper pent igjennom til Ørnen som scorer i comebacket – i første kamp på lang tid med bortefans tillatt. Men så blir det liksom ikke noe mer. Kampen er først jevn, så har Viking overtak i lange perioder. Det var ikke ufortjent at de utlignet på slutten. Men bittert. To poeng til tapt. 

Foto: Eivind Hauger/Flickr

Så hva nå da? Nedrykkslaget Stabæk på besøk mot et Vålerenga-lag som skuffer mer enn overrasker positivt. Fitim Azemi scorer vel? Sandberg står vel en kanonkamp for å revansjere det røde kortet på Nadderud? Nei, det kunne faktisk blitt ekkelt. Vi scorer tidlig ved Layouni, også er resten av 1. omgang ganske svak. Men i 2. omgang feier gutta all tvil til side, og Stabæk hadde ingenting å komme med. Tobias Christensen spiller sin beste kamp for året og setter to i 2. omgang etter å ha kommet inn for Odin ved pause. 3-1 seier etter Mathis Bolly setter et trøstemål på overtid. 

Damer:

August starter damene hjemme mot Kolbotn, etterhvert blir det en enkel seier 3-0, men også i denne kampen sliter vi litt med uttellinga. I cupen blir Ull/Kisa opptil flere nummer for små og vi vinner enkelt 0-6 på Jessheim. 

Avaldsnes-VIF 1-1

Hønefoss-VIF 0-12 NM

VIF-Sandviken 0-1

Damenes CL: https://www.aperopet.no/?p=12146

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.