Det første tapet kom også er sirkus Vålerenga i gang igjen.
En noe heldig seier mot et dårlig Aalesund-lag sist gjorde allikevel at noen tusen ekstra løste billetter mot Sarpsborg 08. Det skulle bli serieåpning hjemme, vårvær og en oppskriftsmessig seier før vi begynner på de tre store kampene denne vårsesongen.
I stedet ble det tap, kaldt, overskyet og bråk i media. Strandberg svarer nok en gang velvillig på det samme spørsmålet han har fått tidligere med det samme svaret, Fagermo svarer i VG, podcasten til rettighetshaver drar inn Bernt Hulsker for å “snakke om kaoset i Vålerenga” hvor de bare gjentar det vi alle vet.
Når det går bra i Vålerenga så er det gøy, men det er når det går dårlig media virkelig møter opp og skriver spaltemeter – da fråtses det. Og det er vondt for oss som er glade i klubben. Samtidig er det fordi media vet, i likhet med vi, at stemninga i klubben er dårlig og at ting ikke er som det skal.
Det blir ikke bedre av at vi er det mest forutsigbare laget i Eliteserien. Alle vet hvordan vi skal spille. Sarpsborg visste det også. Og resultatet er at de stengte oss fullstendig, mens de smeller inn to mål i 2. omgang. Ja, det kunne kanskje blitt annerledes hvis VAR ikke tok den bittelille offsiden, og det kunne kanskje blitt annerledes om Børven hadde hatt en litt større skostørrelse.
Men summa summarum så er vi altfor forutsigbare.
Og nok engang registrerer jeg at folk står og klager over at Børven ikke scorer. “Sett inn en annen spiss”. Akkurat som at det hjelper når fyren aldri får ballen. Børven var faktisk ganske bra i det oppbyggende spillet, men spisser må mates. Han får jo praktisk talt aldri ballen, akkurat som i Ålesund og akkurat som i mange kamper i fjor. Hver eneste pasning til Børven inne i midten ble sparket unna. Og da står vi igjen med kanter som må utfordre og skape noe magi sjøl, slik Osame gjorde i fjor. Uten Osame hadde vi vært fucked i fjor. Og det ser ikke bedre ut i år.
Det begynner å demre for meg hvorfor Fagermo var så lenge i Odd. En sterk personlighet fungerer sikkert bra i små klubber hvor alle aksepterer å danse etter treners fløyte – det fungerer veldig bra i Bodø. Men i Vålerenga tror jeg slitasjen nå begynner å bli alt for høy. Og i Odd var de fornøyde så lenge resultatene var som de var. Jevnt middelmådige med noen sterke sesonger innimellom var nok til å gjøre en liten klubb til en middelmådig størrelse i norsk fotball. Det holder ikke i Vålerenga.
Banens beste: Tja.. Petter Strand? Vi sier Petter Strand.
Meget bra oppsummert.