Når jeg begynte å følge Vålerenga fikk jeg fort en favorittspiller: Dag Riisnæs. En litt tynn og skadeutsatt men elegant midtbanespiller med bra overblikk og pasningsfot. Det var nesten så jeg ble litt rørt når sønnen Magnus utlignet til 1-1 der i andre omgang etter sin første start. Følte meg også ganske gammel.
Også ble han selvsagt byttet ut rett etterpå. Skjønner ikke helt hvorfor det, men det kan ha en eller annen naturlig forklaring.
Uansett, Strandberg advarte etter Rosenborg-kampen at vi kommer til å være ujevne. Noen reagerer på at han “klager”, men jeg oppfatter det ikke som klaging i det heletatt. Jeg oppfatter det som å styre forventninger. Og det er kanskje noe av det mest fornuftige som er gjort i Vålerenga på lang tid. Fordi Vålerenga fremstår som en klubb uten mål. Skal vi være norgesledende på utvikling? Eller skal vi ta medalje hvert år? For man kan ikke være begge deler, selv om man står og sier det til media. Strandberg bare påpeker realitetene.
Og i London sitter en eier som aldri har uttalt noe mål, plan eller retning for hva han vil med klubben, han har heller aldri adressert et eneste årsmøte.
Så hva skal man si om denne kampen? Totalt sett har vi litt mer spill enn Haugesund, men vi stanger mot etablert forsvar. Det blir litt for lite bevegelse på topp, og vingene kommer ikke i gang. Da blir det lettere å forsvare seg.
Det hjelper jo ikke at Jatta måtte ut etter 36 minutter etter å ha blitt sparket ned hele 1. omgang. Den siste, avgjørende taklingen var ikke en gang frispark. For det er visst helt greit å kveste spilleren så lenge du treffer ballen etterpå eller sånn ca samtidig. Tankene faller igjen til Kristiansund i fjor, eller flere andre ganger hvor våre kreative formspillere blir rett og slett sparket ut av kampene, mens dommerstanden er mest opptatt av å pirke på hvor ballen skal ligge når keeper skyter ut osv.
Det er bare å gratulere spesielt Krygård med å spille hele den kampen uten å få kort.
Vi får en straffe etter typ fem minutter med VAR-venting, men den brenner Bjørdal dessverre, som ellers spilte en god kamp.
Vanskelig å si noe nytt å revolusjonerende utover det. Dette er det vi har sett hundre ganger før, når vi stanger mot et smågrisete forsvarslag som er ekle på kontringer.
Banens beste: Magnus Riisnæs
