En del Vålerenga-fans har som hobby å liste opp alle eks-spillerne som skal score mot oss neste kamp. Denne gang var det selvsagt Henrik Udahl. Vi kan også nevne Bjarnason og Amin Nouri som potensielle kandidater, men spesielt Udahl – det var liksom bankers.
Marcus Sandberg derimot, ble utvist fordi han puffet en Tromsø-spiller i ansiktet med en ball forrige kamp og skaffet seg karantene. Kanskje han skjønte hva som kom.
For dette HamKam-laget var ikke mye å være redd for. Udahl hadde noen avslutninger han, men stort sett hadde de ingenting å komme med, og kampen var avgjort til pause. Andre omgang var ren transport-etappe. Det ble liksom for lett. I følge VG Live hadde vi 69-31 i ballbesittelse. Det er helt enormt mye. Det eneste kamma hadde å komme med var et bra landbruksoppgjør og noen klovner som kaster bluss på banen i et forsøk på å ødelegge moroa for alle. Nå har vi endelig fått en slags stilltiende aksept for bluss, og media liker det fordi det blir fete bilder. Når du kaster bluss på banen så pisser du ikke bare på dine egne, du pisser på alle som setter pris på kulturen.
Men det er her jeg mener Vålerenga må være enda ondere og kyniske. Du tar ikke foten av gassen i andre omgang – du trøkker enda mere på. Du scorer 5-6-7 mål. Ydmyker dem totalt. “Vær mer som Bayern München” tenker jeg, selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort. For du vet aldri – målforskjellen kan ha betydning til slutt. Hilsen en supporter som har opplevd å tape et seriegull på ett mindre scoret mål og lik målforskjell.
Men jeg skal ikke kjefte opp gutta så veldig. Det var nok deilig for dem også, å få en overbevisende seier i en kamp det var mye folk på tribunene, på selve fotballens festdag.
Jatta putta igjen og og opplever nå sitt definitive gjennombrudd som fotballspiller. Det må kjennes utrolig deilig ut. Jeg vil også trekke fram Bjørdal som vanlig, og Håkans som går på et flott løp bak ryggen til forsvarer og lurer hele gjengen trill rundt på 2-0.
Alt i alt en herlig kveld med en nydelig tifo, og spesielt en flott hyllest til Snapper’n. Det er sikkert ikke lett å bare møte opp på stadion for noe sånt heller, men håper at vi ga han styrke og et flott minne.
Banens beste: Seedy Jatta
