Slik ble Bislett forlatt etter derbyseieren var i boks
Det var ikke til å stikke under en stol at jeg var ganske bekymra før denne kampen. Etter å ha sett Vålerenga slite voldsomt mot Stabæk i en duellkamp på humpete bane, skulle vi nå møte et blodtent Lyn på en enda mer humpete bane. Forskjellen på 2. divisjon og Eliteserien er ikke så enormt stor når du reduserer muligheten til å spille kjapp og teknisk fotball og ender opp med luftkrig og duellkamp på en åker. Den banen på Bislett er noe av det verste jeg har sett.
Ballen humpet avgårde, og det var åpenbart at våre spillere var utilpass med det. Særlig Zuta så ut til å slite voldsomt.
For trenere og spillere var nok dette en ekkel kamp. En kamp du går til for å spille under vanskelige forhold, mot en motstander som har drømt om å klå deg i årevis, i en kamp alt presset er på deg. Fagermo sa etter kampen at dette var årets verste kamp, og i garderoben virket han på gråten når han snakket med spillerne.
Det var også tydelig lettelse å spore blant gutta når Ofkir gjorde 2-1. Det så ganske fastlåst ut da, og åpenbart at dette ville bli avgjort på en stor feil eller en dødball. Den gleden som vises på 2-1 og etter kampen er enorm.
Jeg må også gi honnør til Henrik Bjørdal, som var et fuckings monster der ute. Det var ikke alle som spilte opp mot i nærheten av sitt beste, men Bjørdal kjempet og løp som jeg aldri har sett før. Han var nede og taklet, oppe og vant hodedueller, og gjorde alt imellom. Helt sinnsyk innsats til klar terningkast 6. Også leverer Ofkir seieren med et friskt innhopp. Det var det som vippet kampen i vår favør.
Alt i alt var dette en fenomenal derbydag. Det blå folkehavet som gikk opp til stadion sammen, scenene på tribunen med den enorme jobben Engatifo har gjort på bare en uke – med ikke bare det enorme skjerfet, men også kaostifo til 2. omgang og den siste OH’en med derbyspøkelse på. Wow. Dere er enorme, og jeg vet at flere av de har jobbet nesten døgnet rundt i helga for å få det ferdig. De fortjener all honnør, Vipps til 569329. Og dersom du vil hjelpe til er det bare å melde seg. Det er ikke noe krav om at man skal stå på døgnet rundt, man bidrar med det man kan. Jo flere som bidrar, jo fortere ferdig blir man. Alt i alt har Engatifo levert sin kanskje sterkeste halvsesong noensinne i 2023.
Det er også ganske fornøyelig å følge diverse Lyn-kontoer i sosiale medier som har hausset opp dette fra trekninga var et faktum. Det er ikke måte på hvordan de skulle fyre opp, de skulle lage tidenes tifo, og de skulle sette publikumsrekord på Bislett (som såvidt meg bekjent ble satt på VIF – Brann i 1997). Tifoen så ut til å bestå av et banner av noe slag, typ halvparten av tilskuerne holdt med Vålerenga, og vi knuste dem i alt.
Ikke bare vant vi kampen – som tross alt er det viktigste, men vi var flest i tog, vi hadde overlegen tifo, mest trøkk, og vi feiret hardest. Og vi hang igjen banneret som et mic drop på vei ut. Snakkes!
Tonen fra Lyn-folket gikk fort fra DERBY BABY til “Veldig teit av VIF å juble så mye bare fordi de slo et 2. divisjonslag”. haha, det var dere som inviterte til derby – vi leverte. Og i morgen lørdag så taper dere igjen – Da er det nemlig damenes tur på Ullevaal kl 13:45. Obligatorisk oppmøte.
Til slutt vil jeg bare sende en kaktus til VG Nett, som lagde saken “Supporterbråk etter Oslo-derbyet” når det beviselig ikke oppsto noe bråk etter kampen, noe som også bekreftes i saken om man faktisk leser den. Politiet holdt folk adskilt, og avsluttet etter en halvtime. Helt normalt på fotballkamper. Så fuck dere VG, håper de få ekstra annonsekronene kom godt med. Flass.
helt enig i alt du sier fra bjørdal til det såkalte oppspinnet av bråk var der selv til slutt og gikk stille og rolig forbi bislett uten noen tegn til bråk. fantastisk stemning, hadde med meg noen som aldri har vært på live fotballkamp før, og det første dem spørte om etter kampen var om jeg kunne skaffe billetter til både jentene mot Lyn på ullevål og kampen mot Glimt. detta var det mest morsome dem hadde vært med på av en fotballkamp uten og se den fra sofan hjemme. og selvfølgelig var detta en kamp som aldri ville bli lett, når Lyn har venta på detta som sitt livs største begivenhet.