I forkant av mandagens medlemsmøte slapp Vålerenga nyheten om at Dag-Eilev Fagermo var ferdig som Vålerenga-trener. Nyheten var åpenbart timet for å vise medlemmene at her har vi et styre som viser handlekraft.
Enkelte personer i salen jublet, men hva hjelper det egentlig?
Jeg jublet ikke. Det er aldri en gledens dag når treneren får fyken. Det betyr at noe har gått galt, og at klubbens satsning har feilet. Treneren er klubbens fremste lederfigur og ansikt utad. Det treneren gjør reflekterer direkte på klubben – på godt og vondt. Sånn har det også vært med Dag-Eilev Fagermo, som kom inn svær i kjeften og med gliset på plass. Han forlater Vålerenga med en koronabronse i lomma, og med to og en halv sesonger uten særlig fremskritt etter det. Sparkingen var kanskje nødvendig, men ikke gledelig.
Hvorfor er det slik at ingen klarer å få til varig suksess i Vålerenga?
Organisasjonen
Som vi har vært inne på før, og som flere aviskommentatorer endelig begynner å peke på: Vålerenga er en ganske rar organisasjon, hvor beslutninger tas på feil sted. Og den bryter sannsynligvis med fotballens dualmodell.
Vi vet at det er Tor Olav Trøim som styrer Vålerenga via Magni Sports AS og Vålerenga Fotball AS (ASet). Som igjen har en samarbeidsavtale med Vålerenga Fotball Elite (Klubben). Det er ingen tvil om hvem som har siste ord i alle saker, og at styret i klubben – som skal være de som faktisk har siste ord – bare nikker. Fordi den med pengesekken bestemmer. Og ja, vi anerkjenner at han har brukt mye penger på Vålerenga han antageligvis aldri kommer til å få igjen. Vi er takknemlige for det. Men det må være lov å stille krav til investor også.
Nå skal Trøim ha cred for at han endelig møtte opp for å face medlemmene for første gang, men å gå ut i media og kritisere supporterne for noe som helst etter han selv har ledet klubben på en slik måte at nok en trener har måttet gå, det er kanskje ikke så lurt.
Flere som var på medlemsmøtet har sagt at Trøim virket nesten litt uinteressert, akkurat som at han har ledet Vålerenga med en hånd på rattet mens han har lagt sjela i de andre virksomhetene. At VIF er en sidehobby. Kanskje det er feil, men samtidig vet vi i at han har hatt siste ordet i alt – også spilleroverganger, og også overprøvd innspill fra fagfolka når det gjelder logistikken. I tillegg til at de i Sport ikke får særlig rom til å planlegge frem i tid fordi det er litt tilfeldig når han har lyst til å bruke penger på klubben. De får ikke den forutsigbarheten som for eksempel Molde har. Trøim skal også ha svart “nei” på et direkte spørsmål om han har vurdert å drive klubben slik som Molde drives.
Det er også han som til syvende og sist ansetter og sparker treneren – han fredet jo Fagermo som vi husker. Og da burde han kanskje skjønne at han også har ansvaret for hvordan det går?
Det er han selv som har ansatt Erik Espeseth som daglig leder i ASet, og også gjort han til daglig leder i klubben. Lånt ut, visstnok. Ja – samme mann – Trøims mann – er daglig leder begge steder samtidig. En daglig leder som etter eget utsagn tok et lønnskutt på 500.000 når klubben måtte kutte 10% på alle lønninger. You do the math. Jeg bare minner om at Norges statsminister tjener 1,9 mill.
Med tanke på at Trøim er kjent som en fyr som stiller knallharde krav til lederne av virksomhetene han eier kan man jo spørre seg om hvorfor ikke flere hoder ruller i klubben når den underpresterer på flere måter også utenfor sport over så lang tid. Espeseth har vært daglig leder i Vålerenga i syv år.
Samtidig vet vi i Aperopet at arbeidsmiljø har vært et problem i klubben over lang tid, og at det har vært slitasje og interne personkonflikter i administrasjonen. Vi synes at Vålerenga skal være et bra sted å jobbe.
Arbeidsmiljø er daglig leder sitt ansvar. Resultater er daglig leder sitt ansvar.
Hva er løsningen?
Det vil sikkert gi en kortsiktig sportslig gevinst å fyre Fagermo, men det løser ingenting på sikt. Følgende må skje:
- 1: Utlånet av daglig leder fra AS til klubb opphører. Espeseth holder seg i ASet eller går av fullstendig.
- 2: Klubben ansetter sin egen daglige leder – som ansettes av styret.
- 3: Joacim Jonsson er ansatt for å være sportssjef i Vålerenga. Da må han få være det.
- 4: Styret setter strategien og målene for sport.
- 5: Sportssjefen ansetter en trener han mener vil hjelpe VIF å nå de målene, og som han selv kan samarbeide med.
- 6. Treneren velger sitt støtteapparat i samarbeid med sportssjefen.
Dette høres fryktelig enkelt ut, men det har vært langt fra realiteten i Vålerenga.
