Jeg var faktisk litt spent da jeg satt meg på flyet til Trondheim på onsdag. Vi skulle ut i cupen! Eller ut av cupen? Dette Stjørdals-Blink slo ut Rosenborg tidligere. Men de er altså et 2. divisjonslag som sliter i divisjonen. Det kan vel ikke gå til helvete?
Selvfølgelig kan det det. Men med 27 grader, sol og vikartrener lokket Trøndelag. Været var så fint så jeg og min reisekompanjong bestemte oss for å gå fra flyplassen og inn til byen. Egentlig ligger flyplassen vegg i vegg med Stjørdal sentrum, men siden terminalen er på andre siden må man gå rundt flyplassen for å komme dit. Det var unnagjort på 20 minutter, og da satt vi oss rett på sportsbaren som noen av de første Vålerenga-folkene. Men det var allerede et bord fullt av Tromsø-fans der som var godt ned i glasset etter flyet dems ble forsinket på grunn av Bodø-vær. De var ganske kontaktsøkende og ville gjerne synge både tramp på en fugl og “hate bodø”, men vi var mest opptatt av å få i oss pizza.
Stickersgamet til Tromsø-gjengen var sterkt. Kanskje litt for sterkt. Jeg pleier i alle fall ikke å klistre masse stickers på glassruta jeg sitter ved siden av inne på puben som serverer meg. Det er liksom litt åpenbart hvem som har gjort det. Men ok.
Etterhvert som flere fly landa kom det flere VIF-fans til, og bussen rulla inn. All ære til de som orker den turen på en onsdag.
Hva skal man si om MUS arena? Bortetribunen er fin med solid treverk, men ganske liten og står nesten helt i hjørnet bak mål, bak et veldig tykt fiskegarn-nett. Utsikt er treningkast 1, men hyggelige stadionverter som holder god avstand og har en blind spot til medbragt trekker opp. Kiosken var også fin, selv om 40kr for to vaffelhjerter med brunost kanskje er i meste laget. Ja, to hjerter. Ikke hele vafler. De serverte også vaffelhjerter med gulost, noe jeg aldri har sett før. Eksotisk.
Like eksotisk var det da den myke stemmen til Viggo Valle kom over høyttaleranlegget. Jeg lukket øyenene og drømte meg til påskefjellet mens Viggo sier “Kor ska me reise hen?”. Verre var det med pausespeaker, som var en skråleskroting som ikke må forveksles med Viggo. Pauseunderholdninga var en konkurranse hvor vinneren selvsagt kan vinne en Manchester City-drakt. Way to go, Norsk Fotball.
Kampen a?
Jo kampen gikk bra den. Ikke overraskende spiller gutta akkurat som før, med tanke på at laget nå ledes av assistenten til Fagermo. Det så ut som de bare brukte de transparantene han hadde latt ligge igjen i garderoben (kids, dere får google hva en transparent er).
Etter en tidlig ledelse blir vi faktisk pressa veldig i lengre tid, før vi får 2-0 rett før pause. Derifra og inn er det cruising i andre omgang, da spilte virkelig gutta bra. Det var meget gledelig å se mål fra Hammer Kjelsen og et nydelig raid fra Sønnen Til Dag, og også veldig bra at Børven fikk seg en scoring. Det var også veldig gøy å se debuter fra Stian Sjøvold Thorstensen og Vitinho, mens Jones og Filip Torvaldsen også fikk spilletid.
Eneste skår i gleden var at Håkans så ut til å bli skadet – håper det ikke er alvorlig.
Det ble etterhvert meget god stemning på tribunen, og det var interessant å komme i prat med flere trøndere som har holdt med Vålerenga i flere tiår. Når du begynner å holde med VIF på tidlig 90-tall, bor i Trøndelag og ser det Rosenborg har gjort så er det cred å være så standhaftig.
Alt i tall, en top notch tur.
På fredag venter kamp mot kvinnefranchisen til LSK i fotballhallen der oppe, og lørdag så er det kamp mot Viking og jubileum på Bohemen!
