Vålerenga dro til Tromsø med plan om å prøve å sikre ett poeng og kanskje score og ta med alle poengene hjem til Oslo. Det er første tegn på at vi innser at vi i 2023 er ett bunnlag. Det er ikke noe nederlag å innse, det er fakta. Vi er nødt til å sloss om alle poengene vi kan få, uansett hvordan vi kan få dem.
Alfheim Stadion eller Romssa Arena som den heter nå er en historisk vanskelig stadion for Vålerenga. Vi hadde noen år på rad der vi vant der oppe (2015-2017), men vi har også bare 6 seire totalt av 32 kamper der oppe.
Med nykomponert midtstopperpar og med en meget ung startoppstilling var det flere som var skeptiske og kanskje med god grunn. Det var flere sjanser i mot som kunne gått inn om vi ikke hadde hatt en meget påskrudd Magnus Sjøeng. Du vet, gutten som flere på sosiale medier mente og fortsatt mener burde benkes for svak innsats så langt denne sesongen. For øvrig var Sjøeng overlegent BB denne kampen.
Hvorfor nekter vi å ta overgangsmulighetene som kommer?
Ser ikke gutta mulighetene eller er vi så redd for å miste ballen at vi ikke tør å spille fremover?
For å sitere chatten i redaksjonen: “Vi har rom foran oss og kan sette fart. Så kommer én Tromsø-spiller som står i veien, og vi stopper opp og snur. I stedet for å prøve å finne en av de stakkarene som har gått på løp, eller en av dem som er på vei til å gjøre det”.
Jeg har ingen svar bare flere spørsmål. Fordi isolert sett er det bra at vi i den formen vi er i nå tar med oss ett bortepoeng i Tromsø. Og ja jeg er klar over at Tromsø ligger noen torskelengder foran oss på tabellen, men møter vi angrepsspillere av litt høyere klasse enn Tromsø, så sliter vi sykt med det spillet vi viste i Tromsø. Vi trenger en plan eller vi trenger en bedre plan. Første mulighet er på onsdag mot Brann i cupen. Alle til Valle!!
Banens beste: Magnus Sjøeng
