Vålerenga – Tromsø 1-1: Dette skal vi klare!

Fra nord til sør satt folk seg ned for å se Vålerenga rykke ned. Enkelte løste også billett på stadion for å være der personlig. Blant annet folk fra Lillestrøm og Rosenborg har jeg sett. I Sandefjord skulle tilreisende LSK-fans juble når de slapp inn mål, ala Storhamar når de la seg i europacupen for å spenne bein på Vålerenga tilbake i 2000. Og de hadde grunn til å glede seg, alle sammen. Vålerenga må være det dårligste hjemmelaget i noen europeisk toppdivisjon. Tromsø jaget sølv. Jeg hadde resignert før kampen og begynt å studere neste års motstandere i Obos-ligaen.

Hutrende sto vi på plass med fem lag ull, varmeposer og mer til. Det er helt useriøst å spille fotball i Norge i desember. NFF argumenterer med at “da blir vi gode internasjonalt”. Kanskje vi kan bli gode av å ha litt kortere sesong og spille et par flere midtukekamper også? For jeg er ganske sikker på at de spiller mer enn en kamp i uka nedover i Europa.

Men kampen ble ikke så ille. Tromsø synes jeg var ganske svake, men Vålerenga spilte med desperasjon, bra innsats og trykka til i dueller. Foran mål er det fortsatt litt tynt, men bedre enn mot HamKam. Men det er åpenbart at de kjenner presset, ofte så legger de en ekstra støttepasning i stedet for å prøve selv.

Første omgang var dog oppløftende. Jeg synes forsvaret står bra, Strandberg står frem, og midtbanen med særlig Bjørdal og Strand jobber som besatt. Det var også fortjent når vi satte 1-0, etter Oldrup headet bra på en corner, hvor keeper redder ballen videre til Ilic, som står på rett sted.

Jeg tror VAR så på dytten fra Oldrup, men takk og lov ble det godkjent. Takk og lov.

Det ble allikevel ekkelt på slutten, når Tromsø utlignet – Napoleon Romsaas selvsagt. Da begynner de å pumpe inn, men jeg synes gutta holder greit unna. Sjøeng gjør en god figur.

Nå skal vi opp mot Kristiansund. Et drittlag det er vondt å møte, og som under forrige trener spilte grisestygt. Nå er det Amund Skiri som styrer der, og han er snill. Men vi husker godt han som prøvde å ødelegge karrieren til Osame der oppe, før han rundet av kampen med å albue Hedenstad i ansiktet. To røde kort skulle han hatt, men slapp selvsagt uten gult. Han skal nå opp mot Håkans. Her er det bare å brette opp ermene gutter, for dette blir en batalje uten like. Men vi skal klare å så dem over to kamper. Ikke faen om vi blir senka av Benjamin Stokke. Det går rett og slett ikke.

Det er bare en ting å si: VAMOS! Vi lever videre. To kamper til.

Banens beste: Henrik Bjørdal. Står på fælt i dag, og er en av de som tør å utfordre. Lykkes ikke i alt, men i mye.