30 minutter festfotball var nok til å dra i land seieren – såvidt.
Sier det med en gang: Hadde vi møtt et bedre lag hadde vi avgitt poeng her. Takk og lov møtte vi et ganske dårlig Raufoss-lag på kalde, våte, kjipe Nammo stadion. Det var bløt snø, dis og regn i lufta og 3-4 grader. Forkjølelsen min ble ikke akkurat bedre av det. Det kloke hadde nok vært å gått på Jordal Amfi i stedet hvor hockeygutta utlignet til 2-2 i kamper mot Stavanger Oilers på ekstremt dramatisk vis.
Men tilbake til Toten, som er mest kjent for en gul anakonda og et lastebilselskap tyskere blir skremt av når de ser dem på autobahn. Kanskje det føles litt underveldende og rart å gå ut på matta på en sånn bane. Det føles sikkert rimelig eksotisk ut for noen av gutta. Men fakta er at dette er divisjonen vi spiller i, og dersom vi vil ut av den må vi vise at vi er bedre. De første 30 minuttene var vi overlegne. Resten av kampen ble vi gradvis dårligere.
I starten var tempoet vårt kjempehøyt. Vi spiller raske kombinasjoner, det er masse bevegelse. Juklerød kjører over høyrebacken til Raufoss, Ambina og Strand vinner ballen og er kreative fremover, Hagen skjærer av pasninger og serverer. Rijks er ivrig, og får et par gode muligheter.
Da er det deilig å få uttelling tidlig først ved Håkans også ved Strand, sistnevnte med en vakker hælflikk etter en kort corner (!). Forsvaret til Raufoss så lamslåtte ut, og kompanjongen foran meg meldte 6-0. Men dette er Vålerenga..
Etter ca 30 minutter så begynner tempoet å dale. Vi blir mer statiske, og begynner igjen å slå innlegg mot statiske spillere. Bevegelsene er borte, og Raufoss begynner å slå unna og få litt kontroll. Også reduserer de selvsagt rett før pause, på et tilsynelatende ganske fint mål etter kontring – men både Kreuzriegler og Hedenstad burde gjort noe bedre der. Pent satt, dog.
Da får Raufoss trua på det, og i 2. omgang ser vi ut som et middelmådig Obos-lag. Borte er tempoet, entustiasmen og de kjappe bevegelsene og kombinasjonene. Igjen ser vi ut som et engstelig lag. Raufoss blir farligere og farligere, og det ser ut til å gå galt flere ganger. Noen ganger blir vi reddet av linjemannen, og vi får også en del tid da Hustad er så dum at han stempler Sjøeng.
Til uka kommer varmen. Da er det cupkamp mot Union Carl Berner (Et oppsett jeg synes er utrolig teit – hvorfor møter vi ikke en klubb med en breddeavdeling?) på Jordal Stadion før vi går inn i amfien for kamp 6 mot Stavanger Oilers.
3 stjerner: Petter Strand. Evighetsmaskin og målscorer.
2 stjerner: Magnus Sjøeng. Holder roen og gjør flere kvalifiserte redninger mot slutten. Nølingen med ball tror jeg skyldes at medspillere ikke gjør seg spillbare.
1 stjerne: Daniel Håkans. Er med å dominere stort i starten, men faller litt av etterhvert. Scoret igjen.
