Gjesteskribent: Østblokkas brasilianer har noen betraktninger om hva som er galt i Vålerenga etter tapet i Mjøndalen.
“You get what you pay for”
La oss være ærlige: Det er mange gode ideer på Valle. Når det gjelder hypoteser, har vi et utmerket team. Vårt nåværende spillsystem er den mest moderne taktikken i verden. Vi har til og med en venstrefotet forsvarer, en spillertype som er ønsket av topplagene for å sette i gang angrep! Vi så dette systemet fungerte veldig bra i pre-season: vi hadde rotasjoner, presise korte pasninger, løp inn i boksen, mellomdistanseskudd, praktisk talt en kongeblå karusell. Men da serien startet, ble vognen vår til et gresskar, og nå må vi møte den forferdelige virkeligheten.
Når våre ansatte sier i intervjuer at vi var bedre, men tapte, forteller de en halv sannhet, som ikke er løgn. Verden av hypoteser, teorier og drømmer er et fantastisk tilfluktssted for å skjule oss fra virkeligheten. Og realiteten er at vi gjør alt som vi gjorde i fjor, og forventer et annet resultat! Kunne, burde, ville. Vi er ballbesittelsesmestere i OBOS! Hurra!
Vi bearbeider nedrykkssorgen veldig sakte. Det har gått nesten fem måneder og vi er fortsatt i «fornektelsesfasen». Enga Skal Tilbake sier de som om 2024 bare var en vond drøm og at vi våkner i 2025 i Eliteserien og puster lettet ut, puh! Da vi startet serien var talen at vi var bedre og at resultatene vil komme. Etter å ha tapt mot Stabæk på hjemmebane var talen at vi var bedre og at serien så vidt begynner og vi skal snu det. På et tidspunkt på søndag tapte vi med 5 til et lag som ikke gjorde den minste innsats for å slå oss. Hva med å møte spøkelsene våre?
Etter de forvirrende og dårlige uttalelsene under og etter Derbyet ble en ting veldig tydelig for meg: Hovedtreneren har ikke laget han ønsket å ha i hendene, og jeg er enig med ham. Når han ser på benken ser han Kamara, Hedenstad og tenåringer. Det er skummelt hvor få alternativer det er for en plan B eller å snu en negativ poengsum. Et fotballag består av fotballspillere, og her i Norge er det mange. Våre rivaler i OBOS klarer å sette sammen kompetente fotballag med begrensede ressurser, med en gruppe på 22 utøvere klare til å konkurrere. Jeg vil ikke engang begynne å liste opp den enorme mengden høykvalitetsspillere vi mistet fordi vi ikke hadde øynene opp for kvalitetsspillere på Oslo-kretsen. I fjor var dannelsen av troppen så skammelig at vi måtte ta Heggheim i 3 måneder for å unngå å gå tom for forsvarsalternativer. Så snart han sluttet i juni brukte vi to forferdelige måneder på å spille med Zuta, Oldrup og Hammer Kjelsen i forsvar, rett og slett fordi vi ikke hadde den minste grunnleggende forståelse for hvordan vi skulle sette sammen en spillergruppe.
Vårt hovedlag har ingen konkurranse, for reservelaget har ikke halvparten av kvaliteten som skal til for å opprettholde lag 2 i Postnord, enn si å kjempe om en plass i start-11. Hvordan tror du en ung spiller i Norge utvikler seg hvis han må reise 4 timer med buss for å bli slått 8 mål i Arendal? Hva utviklet du? Hvordan føles det mentalt som ung rekrutt å bli feid av banen av en gruppe voksne idrettsutøvere? Jeg vet at mange er sinte på ham, men Bakke hadde helt rett i det han sa etter kampen: vi har ikke noe fotballprosjekt. Å, sier du at ungdommene våre er dårlige? Nei, jeg sier at vi ikke gir de rette forutsetningene for at ungdommene våre skal utvikle seg ordentlig, og vi kaster dem rett og slett inn på laget med 15 minutter igjen av en tapt kamp og må gå og be om unnskyldning til fansen på slutten. Fotball er et mentalt spill!
Trenerteamet viser at de er oppdatert og har gode ideer som skal implementeres i Vålerenga. Det som trengs akkurat nå er å forstå de gigantiske begrensningene vi har og begynne å bygge huset fra basen, ikke fra taket. Noen ganger må man ta ett skritt tilbake for å kunne ta to skritt fremover i fremtiden. Aksepter at vi ikke er gode nok til å spille det foreslåtte spillet, vær mer ydmyke på banen, prøv de enkleste pasningene, spill med mer respekt for motstanderen og stopp dette med at vi kommer tilbake. Det første trinnet til å bli god på noe er å innrømme at vi er dårlige. Og vi er forferdelige for øyeblikket.
João Alberto Kolling
Veldig bra innlegg. Spot on!