Ranheim – Vålerenga 1-3: Gutta gjentok ikke gamle synder

Det ligger en forventning over Vålerenga 2023 og 2024 som stort sett alle med hjertet godt plassert på Oslos beste østkant dessverre sliter med at klubben gjerne lever opp til. Denne forventningen er like hyggelig som en inngrodd tånegl du bare ikke klarer å få orden på. Vålerenga kommer til å føre kampen og høyst sannsynlig fortjene seieren, men motstander kommer til å utnytte et par øyeblikks uoppmersomhet og gutta kommer ikke til å evne å ta tilbake kampen. I Vålerenga er det kort vei mellom forventning og forbannelse. 

Denne forventningen snek seg selvfølgelig inn da Ranheim, mot spillets gang, satte 1-0 rett før pause på Extra Arena. I det store og det hele var Ranheim underlegne spillmessig. Samtidig innehar trønderne offensive kvaliteter man ikke skal undervurdere. 

Nå gjaldt det å bruke pausen til å omstille seg, tenkte jeg. Gutta derimot ville ikke kaste bort den lille tida som var igjen av 1. omgang og presset frem tre cornere på rad, som alle ble farlige. I dette må det nevnes at cornerne våre hittil i kampen hadde vært dynge. 

Ranheim kom ut til 2. omgang med en tanke om å kontrollere inn tre poeng. Vi kom ut med en innstilling om å vinne, og endelig ser der ut til at laget har fått på plass gjennomføringsevnen. Her kan vi like gjerne gå over til dagens stjerner: 

Det var flere kandidater til stjerner denne kampen. Petter Strand fordi han spilte som Petter Strand, Aron Kiil Olsen som så ut til å ha god kontroll over forsvaret, og Magnus Sjøeng som var trygg hver gang Ranheim kom til avslutning innenfor 16 metern (og ikke kan lastes for målet). 

Nærmest stjerne uten å få stjerne var Fidel Brice Ambina. Han gjorde en strålende gjenvinningsjobb over hele banen, sto for flere pasninger som åpnet Ranheims tette forsvar, og står frem som en spiller som virkelig kjemper for laget. Faller utenfor stjernelag grunnet ryggsekk på skuddene og at man burde være litt mer strategisk i tilnærmingen til dommeren, når man har spillestilen Ambina har. 

3 stjerner – Jones El-Abellaoui. 

Spiller… nei, kjemper med et offentlig register kampen igjennom som holder oss igang og gjør at Ranheim aldri får følelsen av kontroll, selv når de leder. Nydelig forarbeid før 2-1. Begynner virkelig å finne formen. 

2 stjerner – Henrik Bjørdal. 

Hadde vi ikke vært vaksinert fra å score i første omgang, ville Bjørdal hatt flere målgivende enn den ene han fikk. Står frem som en av bærebjelkene i laget. Hvorfor får ikke Bjørdal tre stjerner idag? Det er ikke mye om å gjøre. 

1 stjerne – Ola Kamara. 

Snakk om innhopp. Vurdert sterkt til tre stjerner selv med bare 20 minutter på banen. Kommer inn og tilfører det siste laget lille laget trengte for å dra seieren i land. Nydelig jaging når vi tar ledelsen 2-1 og kommer seg fri mellom to forsvarere når han sikrer 3-1. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *