Kristiansund – Vålerenga 0-2: Tre fortjente poeng

Etter Vikingkampen har vi gått på noen smeller og forventningene var skrudd noen hakk lavere. Nå skulle vi møte et lag som er kanskje mer likt i nivå som oss, men som har vunnet to kamper i serien og sendte oss ned i 23. Det lukta tap eller beste fall uavgjort om man er grinebiter.

En time før kommer lagoppstillingen. Få endringer, men Strand kommer inn for Sørensen, ellers likt som forrige match. I mitt still sinn tenker jeg: Burde Hagen ha starta istedenfor Lange også?

Midt oppi en del glass på Bohemen starter første omgang. De første fem-ti minuttene er det KBK som legger presset på oss og vi har ikke ballen på deres banehalvdel før det har gått 5 min. Så begynner vi å få ting på stell og legger litt press på dem med noen gode innlegg fra Bjørdal, men det blir lissom ikke noen gode avslutninger og det er egentlig tonen for første omgang, både for dem og oss. Det er svært få sjanser egentlig, rett og slett.

Det er egentlig ganske dødt, men så skjer det noe artige greier 20 min ut i kampen. Det fyres av noe fyrverkeri utenfor stadion som dommeren i god gammel Nasjonal Samling, sorry NFF-ånd bruker som unnskyldning for å stoppe kampen. Det var ikke inne på stadion, men allikevel velger dommer å stoppe kampen inntil han har skifta truse. Det vites ikke i skrivende stund hvem som fyrte av.

Men etter dette intermessoet virker det som om noe skjer med Vålerenga. Vi tar over mer av banespillet og kampen endrer karakter. Dvs det blir mer oss, men uten at det betyr flere målsjanser. 27 minutter ut i kampen header Petter Strand over. Og 44 min uti dette vi kan kalle en relativt døll omgang med fotball sleiver Ambina ballen utenfor. Mer enn det er det faktisk ikke å si.

Andre omgang får det heller ikke til å bruse i pungen på hverken hjemmefansen, de reisende (respekt til dere) eller oss på Bohemen.
Det er noen sjanser til KBK, men 58 minutter ut i kampen noterer jeg at det er to lag som nuller hverandre ut. Fem minutter etter det glimter vi til, men et godt innlegg heades ut fra Brajanac.
Han er en bra mann, og jobber hardt. Så jeg forstår tilliten, men enten det er manglende service eller manglende fart kommer han ikke mye til, dessverre.

Bakke prøver coaching i verdensklasse og sender inn Mees inn for Brajanac og Hagen for Lange.
Og knull meg i ræva på en søndag så skjer det noe magisk. Et nydelig innlegg fra Bjørdal dumper ned i feltet, og av alle så er vår kjekke brasilianer på fem meteren og plukker ballen opp. Han avslutter kjapt og klinisk og vi leder faen meg 1-0 72 min ut i kampen. KBK jobber frenetisk for utligning, men de er ikke spesielt mye skarpere enn tidligere i kampen.

Så kommer den tidligere dumpa dansken Sørensen inn for Strand og vi takker for vodka fra Leppa. Alt kjennes lissom trygt og godt ut før Vålerenga setter spikern i kista til KBK 93 min ut i kampen. Ambina serverer til innbytter Sørensen som klinker den inn mens jeg hører sangen onani onona inne i hodet mitt.

Vålerenga vinner fullt fortjent på bortebane i en relativt døll kamp. Men det er så utrolig viktig at vi vinner disse kampene mot lag som man kan mene er potensielle sjuendeplasskandidater også, for ikke å snakke om at det deles ut like mange poeng i en slik kamp som mot Brann. Bra for lagets selvtillit å knekke nøtta til slutt i denne kampen. Også var dette nok en spesiell kamp for Jarl og Sjåtil som ofra seg mot gamle lagkamerater. Førstnevnte forsøker å blokke med huet etter ‘80; der har du speller.

Til slutt tenker jeg fyrverkeri har en effekt og anbefaler Ikaros å få tak i noen av de gamle 88mm flak-kanonene som må være skjult et sted i det ganske land. En løsladning med en sånn en utenfor stadion burde gi ønsket resultat. Dette referatet er skrevet i affekt. Heia Vålerenga.

Stjerner:
3 stjerner – Vinícius Nogueira
2 stjerner – Henrik Bjørdal
1 stjerne – Fidel Brice Ambina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *